Koks, fast, tørt og porøst brensel som fås ved tørrdestillasjon (forkoksning) av steinkull. Koks består av 90–95 % karbon og 5–10 % ikke-brennbare mineralstoffer (aske). Varmeverdien ligger rundt 33,3 MJ per kg.

Forkoksing innebærer en sterk oppvarming uten lufttilgang, som fører til at flyktige bestanddeler som gass, tjære og vann drives av.

Også produkter fra tørrdestillasjon av tre, torv eller destillasjonsrester av råolje m.m. regnes som koks, og produktene kalles trekull, torvkoks, petrolkoks el.l. etter råvaren. Kull med lav innkullingsgrad, som lignitt og brunkull, mangler evnen til å klebe seg sammen ved oppvarming («bakeevne»), og gir ved forkoksing gjerne et løst, småfallent produkt. Fast koks fremstilles av kokskull, dvs. kull med høy bakeevne, eller av blandinger der slike inngår. Bakeevnen avhenger av kullenes geologiske historie og må bestemmes eksperimentelt.

Høytemperaturkoks forkokses ved 900–1100 °C og inneholder små mengder flyktige bestanddeler. Av høytemperaturkoks er sinders et viktig produkt, den er hard, relativt tung og reaksjonstreg.

Lavtemperaturkoks forkokses ved lavere temperaturer, vanligvis 500–700 °C, og inneholder større andel flyktige bestanddeler.

Koks ble tidligere i stor utstrekning brukt som brensel til oppvarming i husholdningen, men ble i 1960-årene erstattet med oljefyring og elektrisk oppvarming. I industrien har koks stadig stor anvendelse som kombinert energibærer og prosessråvare, f.eks. som reduksjonsmiddel i stålproduksjon.

Fremstilling av koks foregår i koksverk. Som brensel brukes kullgass (koksgass) eller annen overskuddsgass fra andre prosesser, f.eks. masovnsgass (giktgass). Varmetilførselen til forkoksingskamrene kan skje ved direkte kontakt med varme forbrenningsgasser eller indirekte. Kokskullene, dvs. kull med stor bakeevne, oftest blandinger, fylles i de varme kamrene ovenfra. Under forkoksingen stiger temperaturen langsomt til 900–1100 °C, vann, gass, tjære, ammoniakk og andre flyktige bestanddeler drives av og ledes til kjøling og utvinning av destillasjonsprodukter som steinkulltjære og benzen. Etter 15–24 timer skyves koksen ut og avkjøles, vanligvis med vann.

Norsk Koksverk A/S i Mo i Rana, som i betydelig grad brukte kull fra Svalbard i sin produksjon, fremstilte frem til nedleggelsen i 1989 koks til den metallurgiske industri. Koks var tidligere også et biprodukt ved alle gassverk, hvor det ble produsert lysgass til belysning og oppvarming.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.