Artikkelstart
Polymorfi, det fenomen at en kjemisk forbindelse kan opptre i flere modifikasjoner, det vil si med forskjellig krystallstruktur og dermed ulike fysiske egenskaper, men med samme kjemiske sammensetning.
Polymorfi henger sammen med at krystallstrukturene er stabile under forskjellige trykk- og temperaturforhold. For eksempel er det av SiO2 fem modifikasjoner (polymorfe former) i naturen: kvarts, tridymitt, cristobalitt, coesitt og stishovitt.
Hvis en forbindelse har to modifikasjoner, kalles det dimorft (for eksempel pyritt og markasitt, begge FeS2). Har det tre, kalles det trimorft (for eksempel anatas, rutil og brookitt for TiO2, eller andalusitt, kyanitt og sillimanitt for Al2SiO5).
Polymorfi hos grunnstoffer kalles gjerne allotropi (for eksempel grafitt og diamant, begge karbon).
Når to modifikasjoner gjensidig kan overføres i hverandre, kalles omvandlingen enantiotrop. Kan omvandlingen bare finne sted i én retning, brukes betegnelsen monotrop.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.