polymorfi

Polymorfi, (av poly- og -morfi), mangeformethet, det fenomen at en kjemisk forbindelse kan opptre i flere modifikasjoner, dvs. med forskjellig krystallstruktur og dermed ulike fysiske egenskaper, men med samme kjemiske sammensetning. Dette henger sammen med at krystallstrukturene er stabile under forskjellige trykk- og temperaturforhold. F.eks. er det av SiO₂ fem modifikasjoner (polymorfe former) i naturen: kvarts, tridymitt, cristobalitt, coesitt og stishovitt. Har en forbindelse to modifikasjoner, kalles det dimorft (f.eks. pyritt og markasitt, begge FeS₂), har det tre, kalles det trimorft (f.eks. anatas, rutil og brookitt, TiO₂, eller andalusitt, kyanitt og sillimanitt, Al₂SiO₅).

Polymorfi hos grunnstoffer kalles gjerne allotropi (f.eks. grafitt og diamant, begge karbon). Når to modifikasjoner gjensidig kan overføres i hverandre, kalles omvandlingen enantiotrop. Kan omvandlingen bare finne sted i én retning, brukes betegnelsen monotrop.

Se også polytypi.