Trykk og temperaturområde for de polymorfe Al2SiO5 mineralene kyanitt, anandalusitt og silimanitt

Al2SiO5 polymorf av Rune S. Selbekk. CC BY NC SA 3.0

Polymorfi, (av poly- og -morfi), mangeformethet, det fenomen at en kjemisk forbindelse kan opptre i flere modifikasjoner, dvs. med forskjellig krystallstruktur og dermed ulike fysiske egenskaper, men med samme kjemiske sammensetning. Dette henger sammen med at krystallstrukturene er stabile under forskjellige trykk- og temperaturforhold. F.eks. er det av SiO2 fem modifikasjoner (polymorfe former) i naturen: kvarts, tridymitt, cristobalitt, coesitt og stishovitt. Har en forbindelse to modifikasjoner, kalles det dimorft (f.eks. pyritt og markasitt, begge FeS2), har det tre, kalles det trimorft (f.eks. anatas, rutil og brookitt, TiO2, eller andalusitt, kyanitt og sillimanitt, Al2SiO5).

Polymorfi hos grunnstoffer kalles gjerne allotropi (f.eks. grafitt og diamant, begge karbon). Når to modifikasjoner gjensidig kan overføres i hverandre, kalles omvandlingen enantiotrop. Kan omvandlingen bare finne sted i én retning, brukes betegnelsen monotrop.

Se også polytypi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.