anode

Elektrolyse. Rensing av kobber ved elektrolyse. Katodereaksjon: Cu2+ + 2e → Cu(s). Anodereaksjon: Cu(s) → Cu2+ + 2e.

Av /Store norske leksikon ※.

Anode er den positive elektroden i et elektrolysekar, et gassutladningsrør eller et vakuum-elektronrør. Betegnelsen ble først brukt av den britiske kjemikeren og fysikeren Michael Faraday (1791–1867).

Faktaboks

Uttale
anˈode
Etymologi
av gresk ana, ‘opp’ og hodos, ‘vei’

I elektrokjemien er anode den polen hvor det skjer en kjemisk oksidasjon; dermed blir anoden den negative polen i et batteri under bruk eller ved korrosjon. Ved korrosjon er det metallet som går i oppløsning ved anoden. En måte å begrense eller hindre korrosjon er å benytte anoder, såkalte offeranoder, av metaller som er mer reaktive enn det man ønsker å beskytte. På skip brukes anoder i form av metallklumper (for eksempel magnesium) festet utenpå skipsbunnen for å redusere korrosjon av skroget. Dette kalles katodisk beskyttelse.

Anodereaksjon

Ved korrosjon er anodereaksjonen selve oppløsningen av metallet. Et eksempel på en anodereaksjon er når jern (Fe) går over til toverdig jern-ion (Fe2+) og to elektroner (e-):

Fe → Fe2+ + 2 e-

Katodereaksjonen kan for eksempel være reduksjon av oksygen (O2) med hydrogenioner (H+) og elektroner (e-) til vann (H2O):

O2 + 4 H+ + 4 e → 2 H2O

Sammen utgjør anode- og katodereaksjonene en totalreaksjon som viser at oksygentilgangen avgjør hvor fort korrosjonen skjer:

2 Fe + O2 + 4H+ → 2 Fe2+ + H2O

Anode- og katodereaksjonen trenger imidlertid ikke skje på samme sted. Derfor kan korrosjon under visse betingelser oppstå på steder hvor det beviselig ikke er tilgang på luft/oksygen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg