Anode, den positive elektroden i et elektrolysekar, et gassutladningsrør eller et vakuum-elektronrør. Betegnelsen ble først brukt av M. Faraday. I elektrokjemien er anode den polen hvor det skjer en kjemisk oksidasjon; dermed blir anoden den negative polen i et batteri under bruk eller ved korrosjon. Ved korrosjon er det metallet som går i oppløsning ved anoden. En måte å begrense eller hindre korrosjon er å benytte anoder, såkalte offeranoder, av metaller som er mer reaktive enn det man ønsker å beskytte. På skip brukes anoder i form av metallklumper (f.eks. magnesium) festet utenpå skipsbunnen for å redusere korrosjon av skroget (jf. katodisk beskyttelse).

Ved korrosjon er anodereaksjonen selve oppløsningen av metallet. F. eks. Fe → Fe2+ + 2 e-, mens katodereaksjonen for eksempel kan være reduksjon av oksygen:. O2 + 4 H+ + 4 e → 2 H2O. Sammen utgjør de en totalreaksjon (2 Fe + O2 + 4H+ → 2 Fe2+ + H2O) som viser at oksygentilgangen avgjør hvor fort korrosjonen skjer. Men anode- og katodereaksjon trenger ikke skje på samme sted. Derfor kan korrosjon under visse betingelser oppstå på steder hvor det beviselig ikke er tilgang på luft/oksygen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.