Anode, den positive elektroden i et elektrolysekar, et gassutladningsrør eller et vakuum-elektronrør. Betegnelsen ble først brukt av M. Faraday. I elektrokjemien er anode den polen hvor det skjer en kjemisk oksidasjon; dermed blir anoden den negative polen i et batteri under bruk eller ved korrosjon. Ved korrosjon er det metallet som går i oppløsning ved anoden. En måte å begrense eller hindre korrosjon er å benytte anoder, såkalte offeranoder, av metaller som er mer reaktive enn det man ønsker å beskytte. På skip brukes anoder i form av metallklumper (f.eks. magnesium) festet utenpå skipsbunnen for å redusere korrosjon av skroget (jf. katodisk beskyttelse).

Ved korrosjon er anodereaksjonen selve oppløsningen av metallet. F. eks. Fe → Fe2+ + 2 e-, mens katodereaksjonen for eksempel kan være reduksjon av oksygen:. O2 + 4 H+ + 4 e → 2 H2O. Sammen utgjør de en totalreaksjon (2 Fe + O2 + 4H+ → 2 Fe2+ + H2O) som viser at oksygentilgangen avgjør hvor fort korrosjonen skjer. Men anode- og katodereaksjon trenger ikke skje på samme sted. Derfor kan korrosjon under visse betingelser oppstå på steder hvor det beviselig ikke er tilgang på luft/oksygen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.