Sot er meget fine partikler av nesten rent karbon som oppstår ved ufullstendig forbrenning av organiske materialer.
Sot er en uønsket forurensning fra ildsteder, dårlig justerte oljebrennere, forbrenningsmotorer med mer. Store mengder sot blir imidlertid også produsert industrielt under nøye kontrollerte betingelser.
Sot fremstilles ved ufullstendig forbrenning eller termisk spalting av råoljefraksjoner og naturgass og kalles ofte med en fellesbetegnelse carbon black. Forbrenning av naturgass gir såkalt gass-sot. Noen gamle industrielle sottyper er kjønrøk og lampesvart.
Produksjon ved kontinuerlig ovnsforbrenning av tunge oljefraksjoner er i dag den vanligste metoden og gir ovnsot (furnace black). Ved diskontinuerlige ovnsprosesser kjøres anlegget avvekslende med oppvarming av ovnskammeret og med en utnyttelse av denne varmen til en rent termisk nedbrytning av oljen til termisk sot (thermal black).
Soten samles fra avgassen med sykloner og sekkefiltre og pelletiseres slik at den blir mindre støvende. Ved variasjon av betingelsene produseres det på disse måter et stort antall sottyper. Verdensproduksjonen av carbon black er omtrent 13 millioner tonn per år, og det meste blir brukt som tilsetning til gummi. I bildekk kan det brukes 30–40 kg sot per 100 kg rågummi.
Sotpartiklene i carbon black ligger i størrelsesområdet 10–500 nm (nanometer) og sees best i et elektronmikroskop. Ovnsot med små partikler (10–30 nm) virker forsterkende ved tilsetning i gummi og øker slitasjestyrken. Mange syntetiske gummityper ville være nærmest ubrukelige uten en slik forsterkning. Termisk sot har partikler på 200–500 nm og virker ikke forsterkende, men kan tilsettes i desto større mengder som fyllstoff uten at gummien blir for stiv.
En stor del av verdensforbruket av sot er til dekk og dekkprodukter for biler og andre kjøretøy. Noe brukes i andre gummiprodukter som slanger, transportbelter, sko med mer. Resten brukes i plast (hvor den hindrer lysets nedbrytende virkning), blekk, papir og maling.
Eksponering for sot ansees som hovedårsak til kreft i pungen (scrotum). Den britiske kirurgen Percival Pott (1714–1788) påviste dette i 1775 på grunnlag av en undersøkelse av engelske skorsteinsfeiere. Nesten 150 år senere påviste japanske forskere at det var polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sotet som antagelig er årsaken til denne kreftformen.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.