sot

Sot, meget fine partikler av nesten rent karbon som oppstår ved ufullstendig forbrenning av organiske materialer. Sot er en uønsket forurensning fra ildsteder, dårlig justerte oljebrennere, forbrenningsmotorer m.m. Store mengder sot blir imidlertid også produsert industrielt under nøye kontrollerte betingelser.

Sot fremstilles ved ufullstendig forbrenning eller termisk spalting av råoljefraksjoner og naturgass og kalles ofte med en fellesbetegnelse carbon black. Forbrenning av naturgass gir såkalt gass-sot. Gamle industrielle sottyper er kjønrøk og lampesvart.

Produksjon ved kontinuerlig ovnsforbrenning av tunge oljefraksjoner er i dag den vanligste metoden og gir ovnsot (furnace black). Ved diskontinuerlige ovnsprosesser kjøres anlegget avvekslende med oppvarming av ovnskammeret og med en utnyttelse av denne varmen til en rent termisk nedbrytning av oljen til termisk sot (thermal black).

Soten samles fra avgassen med sykloner og sekkefiltre og pelletiseres slik at den blir mindre støvende. Ved variasjon av betingelsene produseres det på disse måter et stort antall sottyper. Verdensproduksjonen er ca. 5 mill. tonn/år, og det meste blir brukt som tilsetning til gummi. I bildekk brukes 30–40 kg sot per 100 kg rågummi.

Sotpartiklene i carbon black ligger i størrelsesområdet 10–500 nm og kan bare sees i elektronmikroskop. Ovnsot med små partikler (10–30 nm) virker forsterkende ved tilsetning i gummi og øker slitasjestyrken. Mange syntetiske gummityper ville være nærmest ubrukelige uten en slik forsterkning. Termisk sot har partikler på 200–500 nm og virker ikke forsterkende, men kan tilsettes i desto større mengder som fyllstoff uten at gummien blir for stiv.

Om lag 70 % av verdensforbruket er til dekk og dekkprodukter for biler og andre kjøretøy. Omtrent 20 % brukes i andre gummiprodukter som slanger, transportbelter, sko m.m. Resten brukes i plast (hvor den hindrer lysets nedbrytende virkning), blekk, papir og maling.

• Helsevirkning