Talje, heiseinnretning som gir utveksling på trekkraft i tau, vaier eller kjetting, slik at kraften blir større, men hastigheten mindre.

Tradisjonelle taljer består av to blokker hvorav den ene er fast anbrakt (opphengt), den andre er festet til den gjenstand som skal heises eller der kraften skal virke. Over skivene i de to blokkene går et tau, løperen, som med en ende (fasteparten) er festet i en av blokkene, mens den andre enden er fri (halende part).

Taljen kan være treskåren, firskåren, femskåren osv. En firskåren talje har to skiver i hver blokk slik at lasten henger i fire parter av tauet, og gir teoretisk en kraftvinning lik fire. Til gjengjeld må løperen hales gjennom blokkene fire ganger så langt som lasten heves. Denne typen er vanlig til sjøs, og kalles skipstalje eller tautalje.

Moderne taljer kalles patenttaljer og består av tre hovedtyper:

  1. Skruetalje har en snekkeutveksling. På snekkeakselen sitter et kjettinghjul hvor den endeløse drakjettingen ligger. Denne typen har stort kraftomsetningsforhold og derfor stor løfteevne, men liten virkningsgrad (cirka 45 prosent).
  2. Tannhjulstalje har kraftoverføring ved tannhjulsutveksling, og er nesten alltid drevet av elektromotor. Med denne typen kan man heise raskere, og den har større virkningsgrad (cirka 85 prosent).
  3. Differenstalje brukes for mindre laster. Den består av to fast forbundne kjettingskiver med ulike diametre. Virkningsgraden er liten (cirka 50 prosent). For manuelt bruk er det utviklet jekketaljer, hvor vektstangprinsippet er benyttet i forbindelse med en eller annen form for mekanisk gripeinnretning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.