(omdannet av ty. blei-erz, 'blymalm'). Til skrivning på tykt papir ble opprinnelig brukt en legering av bly og tinn; nå brukes blyant som består av en stift av grafitt og leire, innlagt i en fatning av tre. Fremstilling av stift fra blandinger av grafitt og leire skriver seg fra franskmannen N. J. Conté (1795).

Ved blyantfabrikasjon ekstruderes finmalte blandinger av grafitt og leire i ønsket tverrsnitt, stiften kappes, rettes og brennes uten tilgang på luft, og anbringes i en delt fatning av tre som til slutt limes sammen. Hardhetsgraden av blyanter reguleres med innholdet av leire og brenne-temperaturen. Blyanter fremstilles i mange hardhetsgrader, som regel angitt med stigende nummer for stigende hardhetsgrad. Til innfatning brukes for finere blyanter virginiaeiner (se blyanttre) og til billigere blyanter lønn, osp, hvitbøk og andre tresorter.

Fargeblyanter fremstilles av en blanding av fargestoff, kaolin og kritt samt et bindemiddel, f.eks. voks eller gummi. Kopiblyanter inneholder som oftest metylfiolett som fargestoff. Stiftene i fargeblyanter og kopiblyanter blir ikke brent under fremstillingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.