Benzen. a) Benzenmolekylet er formet som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Alle bindingene i ringen er like og kan tenkes å være en mellomting mellom en enkeltbinding og en dobbeltbinding. Ofte illustrerer man det ved de såkalte kekulé-strukturer som vist i (b) og (c). En annen måte å angi benzens strukturformel på er vist i (d). Her tenker man seg alle bindingsatomene jevnt fordelt i hele sekskanten.
Benzen er en kjemisk forbindelse som er en fargeløs, sterkt lysbrytende væske med karakteristisk lukt. Den er giftig.
C6H6
Benzen er et godt løsemiddel for mange uorganiske og organiske stoffer som fosfor, jod, svovel, fettstoffer, eteriske oljer, harpikser og kautsjuk. På grunn av giftigheten brukes den imidlertid ikke så mye til dette. Store mengder benzen sammen med toluen og xylen brukes i motorbensin uten separasjon fra den øvrige hydrokarbonblandingen. Benzen, toluen og xylen omtales samlet for BTX.
Benzen brukes mye i kjemisk industri til fremstilling av mange viktige forbindelser som nitrobenzen, anilin, styren og fenol. Disse kan igjen tjene som utgangsstoffer for fargestoffer, farmasøytiske preparater og kunststoffer av mange slag.
Tidligere ble benzen brukt som rensemiddel og som denatureringsmiddel for sprit.
Benzen finnes i steinkulltjære og kan utvinnes fra denne. Imidlertid får man den som regel i blanding med andre aromatiske hydrokarboner, som toluen og xylen, samt den svovelholdige forbindelsen tiofen.
Steinkulltjære var lenge hovedkilden for benzen. Nå fremstilles benzen først og fremst fra petroleumsfraksjoner ved spesielle prosesser (cracking, reformering).
Benzen er giftig ved svelging og innpusting. Benzen er akutt narkotiserende. Det irriterer hud og slimhinner. Langvarig eksponering kan føre til alvorlig anemi. I alvorlige tilfeller kan bloddannende strukturer i beinmargen skades sterkt. Noen tilfeller av leukemi er også rapportert etter benzen-eksponering.
Benzen er det enkleste aromatiske hydrokarbonet. Det består av seks karbonatomer knyttet sammen i en ring. Hvert karbonatom har et knyttet til seg. Benzen har form som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Avstanden fra et karbonatom til nabokarbonatomet ligger mellom det vi finner for en vanlig enkeltbinding og en dobbeltbinding.
Det at benzen ikke har en ring med faste dobbeltbindinger, men en slags halvannenbindinger, kalles resonans. Resonans finnes også i andre molekyler, for eksempel i salpetersyre.
Benzen brenner med sterkt lysende og sotende flamme. Forbindelsen er uløselig i vann, men lett løselig i alkohol og eter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.