Benzen er en kjemisk forbindelse av karbon og hydrogen. Forbindelsen er en fargeløs, sterkt lysbrytende væske med karakteristisk lukt, kokepunkt 80,1 °C og smeltepunkt 5,5 °C. Benzen er det enkleste aromatiske hydrokarbonet og har kjemisk formel C6H6. Benzen brenner med sterkt lysende og sotende flamme. Forbindelsen er uløselig i vann, men lett løselig i alkohol og eter.
benzen
Molekylmodell av benzen. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
Benzen. a) Benzenmolekylet er formet som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Alle bindingene i ringen er like og kan tenkes å være en mellomting mellom en enkeltbinding og en dobbeltbinding. Ofte illustrerer man det ved de såkalte kekulé-strukturer som vist i (b) og (c). En annen måte å angi benzens strukturformel på er vist i (d). Her tenker man seg alle bindingsatomene jevnt fordelt i hele sekskanten.
Struktur
Benzenmolekylet består av seks karbonatomer knyttet sammen i en ring, og seks hydrogenatomer knyttet til hvert sitt karbonatom. Fysikalske undersøkelser har vist at benzenmolekylet har form som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Avstanden fra et karbonatom til nabokarbonatomet ligger mellom det vi finner for en vanlig enkeltbinding og en dobbeltbinding.
Forekomst, fremstilling
Benzen finnes i steinkulltjære og kan utvinnes teknisk fra denne, men fås gjerne i blanding med andre aromatiske hydrokarboner, som toluen og xylen, samt den svovelholdige forbindelsen tiofen. Steinkulltjære var lenge hovedkilden for benzen, men nå fremstilles langt de største mengder fra petroleumsfraksjoner ved spesielle prosesser som tar sikte på å avspalte hydrogen fra forskjellige hydrokarboner under dannelse av benzenskjelettet (cracking, reformering).
Bruk
Benzen er et godt løsemiddel for mange uorganiske og organiske stoffer som fosfor, jod, svovel, fettstoffer, eteriske oljer, harpikser og kautsjuk, men man forsøker å begrense denne bruken på grunn av benzenets giftighet. Store mengder benzen sammen med toluen og xylen, BTX, brukes i motorbensin uten separasjon fra den øvrige hydrokarbonblandingen.
Benzen brukes mye i kjemisk industri til fremstilling av mange viktige forbindelser som nitrobenzen, anilin, styren og fenol. Disse kan igjen tjene som utgangsstoffer for fargestoffer, farmasøytiske preparater og kunststoffer av mange slag.
Fysikalske egenskaper
Benzen er et akutt narkotiserende stoff med lokalirriterende virkning på hud og slimhinner. Langvarig eksponering kan føre til alvorlige anemier. I alvorlige tilfeller kan bloddannende strukturer i beinmargen skades sterkt. Noen tilfeller av leukemi er også rapportert etter benzen-eksponering.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.