benzen

Benzen. a) Benzenmolekylet er formet som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Alle bindingene i ringen er like og kan tenkes å være en mellomting mellom en enkeltbinding og en dobbeltbinding. Ofte illustrerer man det ved de såkalte kekulé-strukturer som vist i (b) og (c). En annen måte å angi benzens strukturformel på er vist i (d). Her tenker man seg alle bindingsatomene jevnt fordelt i hele sekskanten.

Benzen. av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Strukturformel for benzen
benzen av . CC BY SA 3.0
Molekylmodell av benzen. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
benzen av . CC BY SA 3.0

C6H6, fargeløs, sterkt lysbrytende væske med karakteristisk lukt, kokepunkt 80,1 °C og smeltepunkt 5,5 °C. Benzen er det enkleste aromatiske hydrokarbonet. Brenner med sterkt lysende og sotende flamme. Uløselig i vann, men lett løselig i alkohol og eter.

Faktaboks

Uttale
benzˈen
Etymologi
egentlig samme ord som bensin
Også kjent som
benzol
bensol

Struktur

Benzenmolekylet består av seks karbonatomer knyttet sammen i en ring, og seks hydrogenatomer knyttet til hvert sitt karbonatom. Fysikalske undersøkelser har vist at benzenmolekylet har form som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Avstanden fra et karbonatom til nabokarbonatomet ligger mellom det vi finner for en vanlig enkeltbinding og en dobbeltbinding.

Forekomst, fremstilling

Benzen finnes i steinkulltjære og kan utvinnes teknisk fra denne, men fås gjerne i blanding med andre aromatiske hydrokarboner som toluen og xylen samt en svovelholdig forbindelse tiofen. Steinkulltjæren var lenge hovedkilden for benzen, men nå fremstilles langt de største mengder fra petroleumsfraksjoner ved spesielle prosesser som tar sikte på å avspalte hydrogen fra forskjellige hydrokarboner under dannelse av benzenskjelettet (cracking, reformering).

Bruk

Benzen er et godt løsemiddel for mange uorganiske og organiske stoffer som fosfor, jod, svovel, fettstoffer, eteriske oljer, harpikser, kautsjuk o.l., men denne bruken søkes begrenset pga. benzenets giftighet. Store mengder benzen sammen med toluen og xylen, BTX brukes i motorbensin uten separasjon fra den øvrige hydrokarbonblanding. Benzen brukes mye i kjemisk industri til fremstilling av mange viktige forbindelser som nitrobenzen, anilin, styren og fenol. Disse kan igjen tjene som utgangsstoffer for fargestoffer, farmasøytiske preparater og kunststoffer av mange slag.

Fysikalske egenskaper

Benzen er et akutt narkotiserende stoff med lokalirriterende virkning på hud og slimhinner. Langvarig eksponering kan føre til alvorlige anemier. I alvorlige tilfeller kan bloddannende strukturer i benmargen skades sterkt. Noen tilfeller av leukemi er også rapportert etter benzen-eksponering.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg