kanonport

Artikkelstart

Kanonport er en åpning i skutesiden over vannlinjen på seilkrigsskip og eldre dampdrevne krigsskip.

Faktaboks

Uttale
kanˈonport

Kanonporten gjorde det mulig å bestykke et krigsskip med tungt artilleri rundt og gjøre det til en effektiv kanonplattform. Kanonportene ble plassert med rundt 2,5 meter mellom hver port. Enkelte skip hadde også kanonporter i baugen og akterenden. Kanonportens størrelse var tilpasset kanonen. Kanonporten til en 36 punds kanon var for eksempel rundt 1,2 meter bred. På krigsskip med flere enn ett kanondekk var ikke kanonportene plassert over hverandre, men arrangert i et geometrisk mønster lik de fem prikkene på femmersiden på en terning. Og en kanonport var ikke bare et hull i skutesiden. Den var en artilleristilling som måtte tåle belastningen fra vekten av en kanon og fra kanonskuddets rekyl. For dette formål var den innrammet av kraftige bjelker med fester for den intrikate riggen som holdt kanonen på plass.

På franske, britiske og nederlandske krigsskip var kanonportene hengslet i overkant, mens de på spanske krigsskip var hengslet i siden, som en dør. I andre mariner var det ikke uvanlig å stenge kanonporten med lemmer som ble tatt av når kanonen skulle rulles fram i skytestilling.

Kanonporten kunne også åpnes for å tjene som ventilasjon, eller den kunne være utstyrt med en mindre luke som kunne åpnes for det formål.

I tung sjø måtte de underste kanonportene være lukket for å hindre vanninnbrudd på kanondekket. Og i sterk vind måtte de nederste kanonportene i le av samme grunn være stengt. Det er mange eksempler på krigsskip som forliste fordi det kom vann inn på kanondekket gjennom de åpne kanonportene under seilas. Det svenske regalskipet Vasas forlis i 1628 er et slikt eksempel.

Faren for vanninnbrudd gjennom kanonportene hadde også taktiske implikasjoner i kamp. Når to slaglinjer passerte hverandre på motsatt kurs ville fartøyene i slaglinjen i lo måtte stenge de nederste kanonportene i bredsiden som vendte mot fienden, og fikk dermed redusert en vesentlig del av sin ildkraft, mens slaglinjen i le ville kunne anvende alle sine kanoner, ettersom de krenget i retning bort fra fienden.

Introduksjonen av skipskanoner i roterende tårn på dekk i stedet for i bredsider under le på siste halvdel av 1800-tallet, førte til at kanonporten relativt raskt gikk ut av bruk. Men de overlevde for en tid om bord i tidlige panserskip og slagskip, som brukte dem for å plassere sekundærskyts i skutesiden til forsvar mot små hurtiggående kanon- og torpedobåter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg