Fornybare energikilder har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og vil derfor, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes og kan dermed anses som uuttømmelig. 

Bak de fleste fornybare energikilder står energi fra solen, enten direkte eller indirekte. Det gjelder for eksempel vannfallsenergisolenergi, bølgeenergivindenergi og bioenergi. Siden  disse energikildene inngår i naturens eget kretsløp vil bruk av disse energikildene bare i liten grad påvirke jordens globale miljø, men utnyttelsen kan likevel ha betydelige lokale miljøkonsekvenser (f.eks. ved bygging av vannkraftverk). Se også nye fornybare energikilder.

Foruten energi med opprinnelse i solenergi regnes også tidevannsenergi (se tidevannskraft), og geotermisk energi som fornybare.

Fossilt brensel som kull og petroleum har også sitt utspring i solenergi, men her skjer fornyelsen så langsomt at den i et menneskelig tidsperspektiv ikke er å anse som fornybar. I en mellomstilling står torv der fornyelsen skjer svært langsomt sammenlignet med andre former for bioenergi. Hvorvidt torv er å anse som fornybar energi er derfor et omstridt spørsmål og ulike land praktiserer dette spørsmålet ulikt. Karakterisitisk for fornybar energi er at den er en form for kretsløpsressurs som normalt går tapt hvis den ikke tas i bruk, til forskjell fra kull og olje som kan ligge lagret i jorden i mange millioner år. Torv skiller seg fra andre former for bioenergi ved at den normalt ikke brytes ned i naturen og derfor heller ikke går tapt hvis den blir liggende urørt.

Fossilt brensel skal erstattes med fornybar energi i henhold til Klimakonvensjonen fra 1992, som er undertegnet av 195 land. De fleste europeiske stater har sluttet seg til Klimakonvensjonen. Norge sluttet seg til Klimakonvensjonen ved Klimaforliket i 2008 og Klimameldingen i 2012.

Av verdens samlede forbruk av primærenergi utgjør fornybare energikilder omlag 14 prosent, som i hovedsak består av bioenergi (ca. 10 prosent) og vannfallsenergi (ca. 2,4 prosent). Nye fornybare energikilder har foreløpig spilt en svært beskjeden rolle i verdens samlede energiforbruk og har de siste årene utgjort vel en prosent. Fornybar energi spiller en større rolle når det gjelder produksjon av elektrisk energi. Her er den samlede fornybarandelen omlag 22 prosent (i 2013), der vannkraft står for rundt 16 prosent. Bidraget fra nye fornybare energikilder som solenergi og vindenergi er fremdeles beskjeden, men disse energikildene dominerer nå utbyggingen av ny produksjonskapasitet. Målt i installert ytelse i 2015 utgjorde fornybar energi over 60 prosent av en samlet kapasitetsøkning på 253 GW. De største bidragsyterne var vindkraft (62 GW), og solkraft (56 GW). Målt i produsert elektrisk energi blir fornybarandelen lavere da både vindkraft og solkraft har en kortere brukstid enn for eksempel varmekraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.