fornybare energikilder

Vindmøller

Karsten Würth/unsplash.com. CC0 Public Domain

Fornybare energikilder er en betegnelse på energikilder som har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes og kan dermed anses som uuttømmelige.

Et kjennetegn for denne type naturressurser er at de uansett inngår i Jordens eget energikretsløp, enten de blir utvunnet til nyttige formål eller ikke. Bruk av fornybare energikilder vil derfor bare i liten grad påvirke Jordens globale miljø og blir av den grunn ofte ansett som en forutsetning for en bærekraftig utvikling.

Utnyttet på en uheldig måte kan bruk av fornybar energi likevel skade miljøet, særlig lokalt, men også globalt. Karakteristisk for mange av de fornybare energikildene er at de er spredt over store arealer. I mange tilfeller kreves det store naturinngrep for å ta dem i bruk, noe som gjør at utbygging av fornybar energi i mange tilfeller blir kontroversielt.

De fleste fornybare energikilder som finnes i naturen har sin opprinnelse i solenergi. Ved siden av å utnytte innfallende solenergi på en direkte måte er solen en forutsetning for dannelsen av en rekke andre energikilder som vannfallsenergi, vindenergi, bølgeenergi  og bioenergi.

Solenergi er innstrålt lys og varme fra solen og er den viktigste fornybare energikilden. Innstrålt solenergi er tilgjengelig overalt på Jorden og kan på ulike måter fanges inn for produksjon av nyttbar varmeenergi eller elektrisk energi.

Luft i bevegelse brukes til å drive vindturbiner som igjen produserer elektrisk energi. Det er store vindressurser i verden, men en utnyttelse av denne energiformen krever normalt en nedbygging av store utearealer.

Regn som treffer bakken har en stillingsenergi som kan utnyttes når oppsamlet vann faller fra et høyere til et lavere nivå. Vannfallsenergien er i utgangspunktet spredt over store områder, men her har naturen selv sørget for å samle og konsentrere energien i vassdrag. Det har gjort det enkelt å unytte vannfallsenergien til produksjon av vannkraft, noe som har gjort at vannkraft i dag utgjør nær 70 prosent av verdens kraftproduksjon som er basert på fornybare energikilder.

Gjennom fotosyntesen produseres biologisk materiale som kan brukes direkte, for eksempel i form av ved, eller bli omdannet til mer hensiktsmessige energiformer som for eksempel flytende biodrivstoff.

I Jordens indre finnes store mengder energi som er lagret i form av varme. Denne energien har ikke sin opprinnelse i solenergi, men skyldes i stor grad radioaktiv nedbrytning av mineraler  i jordkjernen.

Tidevannsenergi er et annet eksempel på en fornybar energikilde som ikke har sin opprinnelse i solenergi. Tidevannskreftene skaper regelmessige nivåforskjeller i havet. Dette representerer en stillingsenergi som kan utnyttes til kraftproduksjon på samme måte som i et vannkraftverk.

Fossilt brensel som kull og petroleum har også sitt utspring i solenergi, men her skjer fornyelsen så langsomt at den i et menneskelig tidsperspektiv ikke er å anse som fornybar. Disse energiråstoffene er blitt til gjennom en langsom omdanningsprosess av plante- og dyrerester. Omdanningsprosessen skjer når de blir tildekket av sedimenter som hindrer forråtnelse og nedbrytning, og sluttproduktet kalles derfor fossil energi. 

Torv skiller seg fra andre former for bioenergi ved at den normalt ikke brytes ned i naturen og derfor heller ikke går tapt hvis den blir liggende urørt. Fornyelsen skjer dessuten svært langsomt sammenlignet med andre former for bioenergi. Torv står dermed i en mellomstilling mellom fornybare og ikke-fornybare energikilder. Hvorvidt torv er å anse som fornybar energi er derfor et omstridt spørsmål og ulike land praktiserer dette spørsmålet ulikt.

Fossilt brensel skal erstattes med fornybar energi i henhold til Klimakonvensjonen fra 1992, som er undertegnet av 195 land. De fleste europeiske stater har sluttet seg til Klimakonvensjonen. Norge sluttet seg til Klimakonvensjonen ved Klimaforliket i 2008 og Klimameldingen i 2012.

Av verdens samlede forbruk av primærenergi utgjør fornybare energikilder omlag 14 prosent, som i hovedsak består av bioenergi (cirka 10 prosent) og vannfallsenergi (cirka 2,4 prosent). Nye fornybare energikilder har foreløpig spilt en svært beskjeden rolle i verdens samlede energiforbruk og har de siste årene utgjort vel én prosent.

Fornybar energi spiller en større rolle når det gjelder produksjon av elektrisk energi. Her er den samlede fornybarandelen omlag 22 prosent (i 2013), der vannkraft står for rundt 16 prosent. Bidraget fra nye fornybare energikilder som solenergi og vindenergi er fremdeles beskjeden, men disse energikildene dominerer nå utbyggingen av ny produksjonskapasitet. 

Målt i installert ytelse i 2015 utgjorde fornybar energi over 60 prosent av en samlet kapasitetsøkning på 253 GW. De største bidragsyterne var vindkraft (62 GW), og solkraft (56 GW). Målt i produsert elektrisk energi blir fornybarandelen lavere da både vindkraft og solkraft har en kortere brukstid enn for eksempel varmekraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.