Green Deal

EUs system for klassifisering av grønne aktiviteter gjør det vanskelig å «gjemme seg» for selskaper som ikke bidrar til å nå miljømål. Finansnæringen har nøkkelrolle når taksonomien er i bruk.

Av /Pixabay.
Lisens: CC BY 4.0
Oppslag på LinkedIn
EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter er en sentral komponent i EUs grønne giv for å få med industri og næringsliv, som EU-presidenten fronter aktivt i sosiale medier.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Innledende kriterier
EU har utarbeidet detaljerte tekniske kriterier for hvilke sektorerer og økonomiske aktiviteter som kan betegnes som bærekraftig.

EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem for vurdering av bærekraft i finans og økonomi. Ordningen skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige gjennom definer te miljømål. Målsettingen er å flytte kapital og dreie investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer.

Faktaboks

Også kjent som

taksonomiforordningen, engelsk: EU taxonomy for sustainable activities

Overordnet mål

De seks klima-og miljømålene
De seks definerte klima- og miljømål som klassifiseringssystemet relateres til. Bærekraftige aktiviteter må bidra vesentlig til ett av disse, uten å ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige (Do No Significant Harm).
Av /Finansmarkedene.

EUs taksonomi ble lansert av EU-kommisjonen i 2020 og står sentralt i EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Den er dermed også viktig i EUs bredere plan for en grønn omstilling, EUs grønne vekststrategi («EU Green Deal»). Selve forordningen krever offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål. Dette ses i sammenheng med definerte krav for økonomiske sektorer og andre underliggende aktiviteter. Systemet skal bidra til å transformere EU, samt investeringer i andre land med finansiering fra banker i EU/EØS, til en bærekraftig økonomi.

Taksonomien blir særlig viktig for finansieringsinstitusjoner, men også for forbrukere og bedrifter som trenger finansiering fra disse finansinstitusjonene. De kan da bli målt på om deres aktiviteter blir definert som bærekraftige eller ikke. Mange av kriteriene i taksonomien er mer detaljerte og konkrete enn tidligere miljømerkeordninger i Europa. Gjennom å ha felles, detaljerte krav til til hva som kan defineres som bærekraftige aktiviteter, er målet å redusere og helst unngå grønnvasking.

Klima- og miljømål

Taksonomien inneholder seks hovedgrupper av klima- og miljømål:

  1. Begrense og forebygge klimagassutslipp
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
  4. Omstilling til en sirkulær økonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
  5. Forebygging og bekjempelse av forurensning
  6. Beskytte og restaurere både naturmangfold og økosystemer

For å kunne klassifiseres som en bærekraftig økonomisk aktivitet, må aktiviteten bidra vesentlig til minst ett av de seks miljømålene uten å være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene (Do No Significant Harm – DNSH). Taksonomien inneholder også minimumskrav for sosiale forhold.

Industrispesifikke kriterier

Ved lansering av taksonomien i januar 2021 var det utviklet tekniske kriterier for syv økonomiske sektorer. Disse tekniske kriteriene er knyttet til de to første miljømålene i taksonomien. For de resterende miljømålene og de øvrige økonomiske sektorene, er det utarbeidet kriterier i etterkant. Noen sektorer er definert som at de aldri vil bli bærekraftige og vil derfor ikke få sektorspesifikke krav.

Bærekraftig energi

Både i Norge og i andre land er det uenigheter knyttet til hva som kan regnes som bærekraftige produksjonsmåter av energi. Oljeutvinning eller energiproduksjon fra olje uten karbonfangst og -lagring (CCS) defineres ikke som bærekraftig i henhold til taksonomien. EU-parlamentet avgjorde at kjernekraft (med strenge miljøkrav) og naturgass (som en overgangsordning) kan kategoriseres som bærekraftig i henhold til taksonomien.

Energiproduksjon fra disse kildene må samtidig oppfylle et sett med strenge kriterier. For gasskraftverk er dette relatert til CO2-utlslipp per kWh, som skjerpes fram mot utfasing i 2050. For kjernekraftverk er det spesifisert krav om å utvikle og bytte til ulykkestolerant brensel (som tåler lengre fravær av kjøling) innen 2025. I tillegg må kjernekraftverk innfri strenge standarder og kontroll for lagring og resirkulering av brukt brensel.

Dokumentasjonskrav og rapporteringsplikt

EU legger opp til at de største børsnoterte selskapene får rapporteringsplikt først, mens mindre foretak fases inn fram mot 2028, avhengig av blant annet årsomsetning og antall årsverk. Den nye rapporteringen skal gi bedre, mer fullstendig, tilgjengelig og sammenlignbar informasjon om selskapers bærekraftsforhold.

Gjennomføring i Norge

Taksonomiforordning er gjort gjeldene i norsk rett og gjennom Norges forpliktelser knyttet til EØS-avtalen. For flere av kriteriene henviser likevel EU-systemet til EU-regelverk som ikke er en del av EØS-avtalen. Dette gjør enkelte vurderinger av DNSH (Do No Significant Harm) mer krevende for norske aktører.

Et eksempel er elektrisitet fra vannkraft og tolkning av unntaksbestemmelsene i EUs vanndirektiv (for regulerte elver uten minstevannføring), og hvorvidt dette anses å være til vesentlig skade for mål nummer tre (vannmiljø) og mål nummer seks (økosystemer) i taksonomien.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg