EUs system for klassifisering av grønne aktiviteter gjør det vanskelig å «gjemme seg» for selskaper som ikke bidrar til å nå miljømål. Finansnæringen får nøkkelrolle når taksonomien tas i bruk.
EUs taksonomi for økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem utarbeidet av Den europeiske union. Forordningen omfatter krav om offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og i henhold til definerte krav for økonomiske sektorer og underliggende aktiviteter.
taksonomiforordningen, engelsk: EU taxonomy for sustainable activities
EUs taksonomi ble lansert av EU-kommisjonen i 2020 og er en bærebjelke i EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Den er dermed også viktig i EUs bredere plan for en grønn omstilling, EUs grønne vekststrategi («EU Green Deal»). Ordningen skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige, gjennom definerte miljømål. Målsettingen er å flytte kapital og dreie investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer. Systemet skal bidra til å transformere EU og investeringer i andre land med finansering fra banker i EU/EØS til en konkurransedyktig bærekraftig økonomi, og unngå grønnvasking.
Taksonomien blir særlig viktig for finansieringsinstitusjoner, men også for forbrukere og bedrifter som trenger finansiering fra disse finansinstitusjonene, og som da kan bli målt på om deres aktiviteter blir definert som bærekraftige eller ikke. Mange av kriteriene i taksonomien fremstår som meget detaljerte og mer konkrete enn tidligere miljømerkeordninger i Europa.
Taksonomien inneholder seks miljømål:
For å klassifiseres som en bærekraftig økonomisk aktivitet må aktiviteten bidra til minst ett av de seks miljømålene og ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene.
Ved lansering av taksonomien i januar 2021 var det utviklet tekniske kriterier for syv økonomiske sektorer. Disse tekniske kriteriene gjelder for de to første miljømålene i taksonomien. For de resterende miljømålene og øvrige økonomiske aktiviteter ble det bebudet flere runder med supplerende tekniske kriterier. Noen sektorer er definert som at de aldri vil bli bærekraftige, og de vil derfor ikke få sektorspesifikke krav.
Bærekraftig energiproduksjon har vært blant de mest omdiskuterte aktivitetene både i Norge og andre land. EU parlamentet avgjorde omsider at det kan omfatte kjernekraft (med strenge miljøkrav) og naturgass (som en overgangsording). Kraftproduksjon fra disse kildene må samtidig oppfyll et sett med strenge kriterier. For gasskraftverk er dette relatert til CO2-utlslipp pr KWh, som skjerpes fram mot utfasing i 2050. For kjernekraftverk er det spesifisert krav om å bytte til ulykkes-tolerant brensel innen 2025, og innfri strenge standarder for lagring og resirkulering av brukt brensel.
Taksonomien inneholder også minimumskrav for sosiale rettigheter i tillegg til de natur- og miljørelaterte temaene.
I 2023 fremmet EU et supplerende regelverk («Green Claims Directive») som skal sikre mer etterprøvbar dokumentasjon, der det legges opp til en uavhengig (tredjeparts) vurdering basert på anerkjente metoder for å unngå grønnvasking av aktiviteter.
Før sommeren 2021 ble det europeiske regelverket og begrepsapparatet utformet til nye lovregler i Norge. Lovregler ble utformet av Finansdepartementet og vedtatt i desember 2021. Dette gjør både EUs offentliggjøringsforordning og EUs taksonomiforordning rettslig gjeldene i norsk rett og gjennom Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Til sammen vil dette gi mer konkrete og etterprøvbare holdepunkter for hvordan man definerer og rapporterer bærekraftig aktiviteter.
Selv om deler av politikkutformingen fortsatt pågår i EU og terskelverdier for flere sektorer ikke er endelig på plass, tilsier systemet at det vil få betydning for norske forbrukere og for norsk næringsliv og norske investeringer også utenfor EU. Blant annet vil norsk oljeutvinning eller energiproduksjon fra olje uten karbonfangst og -lagring (CCS) ikke defineres som bærekraftig i henhold til taksonomien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.