EUs grønne vekststrategi

Hoveddelene av Europas grønne skifte, der EU ønsker å bli verdensledende på grønn innovasjon innen klima og naturmiljø.

EUs grønne vekststrategi, heretter omtalt som "Green Deal" er en ny reform for å sikre en helhetlig tilnærming på tvers av politikkområder og sektorer for å integrere bærekraft i videre politikkutforming og i gjeldende EU-regelverk. Første del ble lagt fram av Europakommisjonen i desember 2019, da en rekke mer spesifikke tematiske temaplaner og strategier ble bebudet for å oppnå Europas grønne skifte.

Faktaboks

også kjent som:

Europas grønne skifte, på engelsk EU Green Deal

Green Deal antas å få stor betydning for EUs klima- og miljøpolitikk framover, og beskrives som en viktig del av Europakommisjonens strategi for å gjennomføre FNs 2030 agenda og FNs bærekraftsmål. Målet om klimanøytralitet i EU innen 2050 er styrende for innholdet, sammen med en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling. I dette ligger mindre forurensning, lavere klimagassutslipp, bedre beskytte biologisk mangfold, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser.

Behovet for et bredt partnerskap med både næringsliv, kommuner og regioner gjennom grønn innovasjon trekkes fram, i tillegg til at det sivile samfunn og innbyggerne skal engasjeres i omstillingen. Et nytt fond for rettferdig omstilling, og egen taksonomi for bærekraftige investeringer er blant tiltakene som er iverksatt.

Klimanøytralitet i 2050

EUs Green Deal er tett knyttet om EUs mål om å bli klimanøytrale innen 2050, men har ringvirkninger på mange politikkområder.

En ny klimalov lovfester målet om at EU skal bli klimanøytralt innen 2050. Alle relevante klimarelaterte tiltak og politiske instrumenter skal gjennomgås for å sikre ytterligere reduksjoner i klimagassutslipp. Ren, rimelig og sikker energiforsyning er også blant de sentrale ambisjonene.

Bærekraftig industri og mobilitet

En handlingsplan for sirkulær økonomi, herunder et initiativ for bærekraftige produkter med særlig fokus på ressurskrevende sektorer som tekstil-, anleggs-, elektronikk-, og plastsektoren.

Kommisjonen legger frem strategier for bærekraftig og smart mobilitet, som innebærer at skipsfarten og vegtransport skal innlemmes i EUs klimakvotesystem (ETS), og strengere utslippsstandarder for kjøretøy.

Økosystem og biologisk mangfold

EU understreker viktigheten av å bevare, restaurere og beskytte det biologiske mangfoldet, og lanserte en ny strategi for biologisk mangfold. Denne legger føringer for EUs ambisjoner i det globale arbeidet på COP15 Konvensjonen for biologiske mangfold. Alt av EUs politikk bør bidra til beskyttelsen og gjenoppbyggingen av EUs natur kapital (økosystemtjenester).

Forbedret bruk av akvatiske og marine ressurser og en ny skogstrategi trekkes spesielt fram. En grønnere landbrukspolitikk skal inngå for å få ned forurensing og bedre biologisk mangfold.

Giftfritt miljø

EU erkjenner at det må gjøres mer for å sikre overvåkning, rapportering, opphør og avbøtende tiltak av forurensning til luft, vann, jord og produkter. Det skal derfor foretas en systematisk gjennomgang av alle lover og forordninger, for å skjerpe forvaltningspraksis. En handlingsplan er bebudet i 2021 for nullforurensning av luft, vann og jordsmonn. Det vises til at implementeringen av strategien «fra jord til bord» vil redusere forurensning fra næringsforurensning (eutrofiering).

EU som trendsetter

EU skal fortsette å gå i front i internasjonale forhandlinger for klima- og biologisk mangfold og skal styrke det politiske internasjonale rammeverket ytterligere. En fornyet strategi for bærekraftig finansiering med konkrete kriterier som gjør bærekraftvurderinger etterprøvbart (taksonomi) er utarbeidet. Det forventes at EUs Green Deal vil kunne få mye å si både for næringsliv, regelverk og FoU-sektoren også i Norge framover.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg