Også kjent som: IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change
FNs klimapanel, opprettet 1988 av FNs miljøprogram (UNEP) og Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO). IPCC består av et stort antall forskere fra mange land. Det er et vitenskapelig organ, men panelet driver ikke egen forskning. IPCCs viktigste oppgaver er å utføre regelmessige vurderinger og sammenfatninger av den til enhver tid gjeldende kunnskapsstatus om klima og klimaendringer. IPCCs rapporter utgjør det viktigste vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger i Klimakonvensjonen.
IPCC er inndelt i tre arbeidsgrupper og én spesialenhet. Arbeidsgruppe 1 arbeider med klimasystemet og klimaendringer. Arbeidsgruppe 2 ser på virkninger av klimaendringer og strategier for tilpasning. Arbeidsgruppe 3 tar seg av mulige tiltak. Spesialenheten (Task Force) ble opprettet i 1998 og utvikler metoder for nasjonale klimagassregnskap.
Den første rapporten fra IPCC (First Assessment Report - FAR) kom i 1990. Andre hovedrapport (SAR) kom i 1995 og utgjorde en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for Kyotoprotokollen fra 1997. Tredje hovedrapport (TAR) kom i 2001 og den fjerde (AR4) i 2007. Dette året ble IPCC, sammen med klimaforkjemperen Al Gore, tildelt Nobelprisen.
Neste hovedrapport, AR5, kommer i 2013/2014. Den vil bestå av en rapport fra hver av de tre arbeidsgruppene og et sammendrag, også kalt en syntese. Arbeidsgruppe 1 (WG1) tar for seg det fysiske, vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene. WG2 dekker områdene virkninger, tilpasning og sårbarhet, mens WG3 arbeider med avbøtende tiltak mot klimaendringene. Sammendraget trekker ut hovedelementer fra de tre arbeidsgruppenes rapporter og er beregnet på politikere og beslutningstakere.
I Norge har Klima- og forurensningsdirektoratet en koordinerende rolle overfor klimapanelet.
Anbefalte lenker: