islams profet. Muhammad var født i Mekka som på denne tiden var en viktig handels- og pilegrimsby, selve knutepunktet for karavanehandelen på den arabiske halvøy. Han tilhørte Banu Hasjim, en forarmet gren av Kureish-stammen (koreishittene) som dominerte Mekka fra 500-tallet.
Muhammads liv
Muhammads liv slik det skildres i klassiske arabiske kilder, inneholder følgende hovedtrekk: Han ble tidlig foreldreløs, og en onkel, Abu Talib, tok hånd om ham. Som ung mann forsøkte Muhammad seg med hell som handelsmann. Han kom i kjøpmannsenken Khadijas tjeneste; da han var 25 år giftet den 15 år eldre Khadija seg med ham.
I 610, i måneden ramadan, fikk Muhammad sitt profetkall, en opplevelse som ifølge tradisjonen er gjengitt i Koranen, sure 96. Denne suren åpner med Guds befaling til Muhammad: «Forkynn i din Herres navn.» Muhammad forkynte læren om én Gud og en dommens dag. I Mekka vakte hans forkynnelse motstand, og etter mer enn ti år blant mekkanerne tok han beslutningen om å utvandre med sine tilhengere til byen Yatrib, senere kalt Medina (medina al-nabi, 'Profetens by'). Profetens hijra, dvs. hans utvandring eller eksil i 622, markerer bruddet med det gamle stammesamfunnet og derved med jahiliyya, «hedendommens tid». Hijra ble også utgangspunktet for islams tidsregning. I Medina fant det nye religionssamfunnet sin form; i tillegg til det religiøse budskapet inneholdt Muhammads forkynnelse fra Medina-perioden lover og forordninger av sosial og politisk karakter.
Muhammad var en inspirert forkynner og en dyktig hærfører og politiker. Etter et oppgjør med de jødiske stammene i Medina fikk han en rekke beduinstammer under kontroll. Litt etter litt måtte også mekkanerne gi tapt. Etter slaget ved Badr i 624 vokste profetens ry; året etter fulgte det mislykkede slaget ved Uhud, som gikk forut for fredsavtalen med mekkanerne i Hudabiya 628. Derved kunne profeten og hans tilhengere foreta pilegrimsferden til Kabaen i Mekka. Slik knyttet Muhammad den før-islamske pilegrimsferden til den nye religionen islam.
Muhammad drog mot Mekka i 630, inntok byen og renset Kabaen for gudebilder og det som minnet om «hedendommens tid». I 632 foretok han sin siste pilegrimsferd, som ble forbildet for hvordan de troende skal utføre pilegrimsritualet. Samme år døde han. Muhammad og Khadijas datter Fatima ble gift med profetens fetter Ali Ibn Abu Talib, og Fatima og Ali ble samlende for tilhengere av en dynastisk arvefølge. Etter Khadijas død hadde Muhammad tatt flere andre hustruer. Yndlingshustruen Aisha Bint Abu Bakr var en markant skikkelse, og ifølge tradisjonen føres 1200 hadither (normerende beretninger om profeten) tilbake til henne.
Tradisjonen. Kildene til Profetens liv er Koranen, som gir enkelte biografiske opplysninger, hadith-samlingene, redigert på 800- og 900-tallet, og de tradisjonelle profetbiografiene (sira), hvorav den eldste er Ibn Ishaqs (død 704–67) fremstilling, gjengitt av Ibn Hisham. I Koranen sies det uttrykkelig at Muhammad er et vanlig menneske: «Si, jeg er bare et vanlig menneske som dere. Meg er åpenbart at deres Gud er én Gud» (sure 41,6). Profeten har altså ikke noe guddommelig ved seg, og han utførte ingen mirakler. Tegnet på at han er Guds Profet (rasul Allah) er at han bringer Koranen, boken som er så fullkommen at den ikke kan etterlignes av mennesker. Islamsk tradisjon fremhever følgelig Muhammad som et eksempel til etterfølgelse for de troende (jf. sure 33,21), og hans ord og handlinger er blitt omhyggelig nedtegnet i hadith-litteraturen. «Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet», heter det i sure 24,54. Tanken at Profeten er uten synd, og at han skal gå i forbønn for de troende hos Gud, hører ikke med til den eldste tradisjonen, men har likevel spilt en viss rolle, selv om flertallet av muslimer avviser Muhammad-kultus. Feiringen av hans fødselsdag, mawlid al-nabi, er en av de store årlige islamske festene, men heller ikke denne skikken (fra 900-tallet) hører med til den eldste tradisjonen og feires følgelig ikke av alle muslimer.