gallveps

Gallveps, insektfamilie i underordenen stilkveps. Små, 2–3 millimeter lange insekter, hunnen har leggebrodd. De hvite, fotløse larvene fremkaller forskjellig formede galler, med ett eller flere kamre som de utvikler seg i. Gallene er karakteristiske for hver art og kan dannes på knopper, blomster, stengler og røtter. Mange arter har årlig én partenogenetisk og én kjønnet generasjon (heterogeni) som fremkaller ulike galler. Ikke alle arter er årsak til galler; noen lever som «gjester» i gallene til andre arter, og noen lever som snylteveps, det vil si larven lever i andre insekter.

Faktaboks

Også kjent som
Cynipidae

Av de rundt 60 gallvepsarter på eik er eikegallveps mest iøynefallende, med sine store, kulerunde, lysegrønne, enrommede gallepler på undersiden av bladene. Disse er rike på garvesyrer og har vært brukt til fremstilling av blekk. På roser er rosegallveps ganske vanlig; blad og toppskudd av ville roser omdannes til moselignende, gulrøde, mangerommede galler. Se også galle.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg