Gallveps, insektfamilie i underordenen stilkveps. Små, 2–3 mm lange insekter, hunnen har leggebrodd. De hvite, fotløse larvene fremkaller forskjellig formede galler, med ett eller flere kamre som de utvikler seg i. Gallene er karakteristiske for hver art og kan dannes på knopper, blomster, stengler og røtter. Mange arter har årlig én partenogenetisk og én kjønnet generasjon (heterogeni) som fremkaller ulike galler. Ikke alle arter er årsak til galler; noen lever som «gjester» i gallene til andre arter, og noen lever som snylteveps, dvs. larven lever i andre insekter.

Av de ca. 60 gallvepsarter på eik er eikegallveps mest iøyenfallende, med sine store, kulerunde, lysegrønne, enrommede gallepler på undersiden av bladene. Disse er rike på garvesyrer og har vært brukt til fremstilling av blekk. På roser er rosegallveps ganske vanlig; blad og toppskudd av ville roser omdannes til moselignende, gulrøde, mangerommede galler. Se også galle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.