Broøgle (Sphenodon punctatus) er eneste nålevende medlem av gruppen broøgler som tidligere i Jordas historie hadde mange arter. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

reptilenes evolusjon

Slanger stammer fra firbeinte reptiler, men har gjennom evolusjonen mistet beina som en tilpasning til sitt levesett. Bildet viser en kongekobra.
Kobra
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Reptiler, også kjent som krypdyr, er en stor og gammel gruppe firbeinte dyr. De puster luft og har skjelldekt hud.

Det er vanlig å inkludere skilpadder, krokodiller, skjellkrypdyr (inkludert slanger og øgler) blant nålevende reptiler, og dessuten broøgler. Til sammen utgjør de omtrent 11 000 arter. Fugler stammer fra utdødde dinosaurer, og er slik formelt sett også reptiler.

De første reptilene

Fossiler av det utdødde reptilet Captorhinus aguti fra tidlig perm (ca. 285 millioner år siden) fra Comanche County, Oklahoma, USA. Disse tidlige reptilene tilhørte familien Captorhinidae.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Nålevende reptiler tilhører den større gruppen tetrapoder (firbeinte virveldyr). Tetrapodenes forfedre var fisker som utviklet tilpasninger til å bevege seg på land. De første tetrapodene var amfibier, med egg og yngel som måtte utvikles i vann.

I karbonperioden utviklet det seg dyr som kunne leve hele livet på land, fordi fosteret var beskyttet av hinner (amnion) som holdt på vannet inne i egget eller i morens kropp. Denne gruppen kalles amnioter, og omfatter dagens reptiler, fugler og pattedyr. De amniote dyrene splittet seg seinere i to: synapsider (pattedyr og deres forfedre) og diapsider, der reptilene hører til. Hodeskallen hos diapsier er kjennetegnet av to åpninger på hver side, mens den hos synapsider bare har en.

Hylonomus regnes ofte som det første reptilet, og levde for omtrent 315 millioner år siden. En annen tidlig gruppe er familien Captorhinidae.

I permtiden delte reptilene seg i to store grupper; archosaurer og deres forfedre, og lepidosaurer. Archosaurene omfatter blant annet dinosaurer, krokodiller og flyveøgler. Lepidosaurene omfatter skjellkrypdyrene (slanger, ormeøgler og øgler) og broøgler.

De første reptilene levde på land, men gjennom historien har flere grupper vendt tilbake til et liv i vann. Dette skjedde for første gang i permtiden, hos gruppen mesosaurer. For flere av de marine reptilene er slektskapet til andre grupper fortsatt uklart, for eksempel skilpadder, fiskeøgler og svaneøgler.

Reptilenes tid

Skjelett av den utdødde dinosauren Triceratops utstilt i Los Angeles Museum of Natural History, USA. Ved slutten av kritttiden for 66 millioner år siden ble de fleste dinosaurene utryddet, men fugler overlevde og er i dag en tallrik dyregruppe.
Flygeøglen Pteranodon slik en kunstner tenker seg at den kan ha sett ut da den levde. Grunnlaget for slike illustrasjoner av utdødde dyr er fossiler.
Pteranodon
Av /iStockphoto.

Jordas middeltid (periodene trias, jura, kritt) kalles av og til reptilenes tid fordi gruppen utviklet et enormt mangfold og dominerte økosystemene i nesten to hundre millioner år.

Triasperioden begynte etter den største masseutryddelsen noensinne, på grensen fra permperioden. Blant noen reptiler skjedde det rask evolusjon og dannelse av mange nye arter kort tid etter masseutryddelsen, for eksempel hos fiskeøglene. Dinosaurer, flyveøgler og svaneøgler oppstod seinere i triasperioden, og det samme gjorde forfedrene til dagens krokodiller og skilpadder.

I juraperioden oppstod de første slangene, for omtrent 170 millioner år siden. De utviklet etter hvert langstrakt kropp og mistet forbeina. Det tok lang tid før de mistet beina helt, et sted mellom 70 og 100 millioner år.

I krittperioden døde fiskeøglene ut, og seinere oppstod mosasaurene.

Jordas middeltid tok slutt med kritt/paleogen-masseutryddelsen, der mange reptilgrupper døde ut, blant dem alle dinosaurene med unntak av fugler, og flyveøglene.

Reptilenes evolusjon etter masseutryddelsen

Kaimaner er en nålevende dyregruppe som finnes i Mellom- og Sør-Amerika og tilhører krokodillene. Her en glattpannekaiman.

Mange av de reptilgruppene som overlevde masseutryddelsen, hadde arter med relativt små kropper. Unntaket fantes blant skilpadder og krokodiller, der også mange store dyr overlevde. Disse gruppene finnes fortsatt i dag. Choristoderene var en gruppe reptiler som levde i ferskvann, og som også hadde noen store arter, overlevde masseutryddelsen, men døde ut i miocen.

De første skjellkrypdyrene oppstod enten i trias- eller juraperioden, og mange ulike arter utviklet seg. Noen av dem finnes fortsatt, slik som slanger, ormeøgler og øgler, mens andre er utdødd. Skjellkrypdyrene er den klart største gruppen nålevende reptiler, og et stort mangfold har utviklet seg fra starten av paleogenperioden og fram til i dag.

Blant dinosaurenes etterkommere, fuglene, har det oppstått et stort mangfold.

Reptilbegrepet brukes på flere måter

Det finnes ulike definisjoner av hvilke dyregrupper som skal inkluderes blant reptilene. Årsaken er at den tradisjonelle gruppen reptiler ikke oppfyller kravene til moderne biologisk systematikk for å være en naturlig gruppe, såkalt monofyletisk: en gruppe organismer som inkluderer alle etterkommerne etter en felles stamfar. Det er vanlig å definere reptiler som alle amniote dyr med unntak av synapsider og fugler. Dette gir en såkalt parafyletisk gruppe. I andre sammenhenger brukes reptiler om alle amniote dyr, inkludert pattedyrenes forfedre, som tidligere ble kalt pattedyrliknede reptiler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg