trias-jura-utryddelsen

Hovedårsaken var utbruddene til den store vulkanprovinsen CAMP (Central Atlantic Magmatic Province), med lavautbrudd fra enorme sprekker over det som i dag er området på fire kontinenter. Dette førte til store utslipp av vulkanske gasser, inkludert en firedobling CO2. Dette førte i sin tur til en sterk temperaturøkning på mellom tre og seks grader. Utbruddene kan også ha medført havforsuring og store partikkelutslipp.

Fortsatt er det mye man ikke vet om mekanismene bak og konsekvensene av trias-jura-utryddelsen, men den var en av de mest dramatiske utryddelsene verden har sett. Et sted mellom 40-73% av det biologiske mangfoldet døde ut. Konodontene, et flertall av grupper archosaurer, blant annet flere grupper store slektninger av dagens krokodiller, samt halvparten av alle muslinger døde ut. Blant ammonoider, store fiskeøgler, store amfibier og korallrev forsvant mange arter. Plantemangfoldet i tropiske skoger ble også hardt rammet.

Blant landdyr skjedde den største endringen i reptilgruppen archosaurer. I trias fantes det mange ulike grupper med archosaurer, og slektninger av krokodiller var de største rovdyrene i mange økosystemer. Disse og mange andre archosaurer ble rammet hardt av masseutryddelsen, og de eneste archosaurene som overlevde var forfedrene til dagens krokodiller og gruppen som inkluderer flygeøgler og dinosaurer. Fra ganske tidlig i juratiden ble dinosaurene de dominerende landdyrene, både blant plante- og kjøttetere, og flygeøglene var de viktigste flyvende virveldyrene.

Utryddelsen skjedde på grensen mellom det som vi kaller tidsperiodene trias og jura. Den er definert på flere steder gjennom en kombinasjon av fossiler, særlig ammonoider og pollen, isotoper (U/Pb) og geokjemiske markører (karbonisotoper). Basalter dannet av lavaen fra utbruddene er bevart på begge sider av Atlanterhavet, blant annet på østkysten av USA og Canada, i Brasil, Frankrike og i Marokko.

• trias
• jura
• masseutryddelser
• dinosaurer
• fossiler
• vulkaner