flygeøgler

Tegning av en flygeøgle.

Av /Store norske leksikon ※.

Flygeøgler er en stor, utdødd gruppe med flyvende reptiler. De levde fra sein triastid til slutten av kritt (fra omtrent 215 til 66 millioner år siden), og blant dem finnes både de første og de største flyvende virveldyrene noensinne.

Faktaboks

også kjent som:
Pterosauria

Beskrivelse

Modell av flygeøglen Quetzalcoatlus utstilt på The University of Michigan Museum of Natural History i USA.

Quetzalcoatlus
Av /Detroit News/AP/NTB scanpix.

Flygeøglene varierte mye i størrelse og utseende, men felles er at kroppen var tilpasset å fly, og derfor var forbeina omdannet til vinger. De tre første fingrene var frie og hadde klør, den fjerde var sterkt forlenget, mens den femte var veldig liten. Vingen bestod av en hudflate som var spent ut mellom kroppen, over- og underarmen og den fjerde fingeren. De lange knoklene var hule med tynne vegger.

De minste flygeøglene hadde et vingespenn på 50 cm eller mindre, mens de største, slik som Quetzalcoatlus, ble opp mot 12 meter og veide 200–250 kilo.

Mange flygeøgler hadde ulike utvekster på hodet, antakelig for å tiltrekke seg en partner. Hodet var relativt lite, med store øyne og meget lange kjever. De hadde en ganske stor hjerne.

I motsetning til andre reptiler hadde de ikke skjellete hud, med et mulig unntak for beina og fotsålene. Derimot hadde de en slags fjær. Det har blitt funnet fossiler av mange flygeøgler med enkle fibre som likner fjær, og noen få med det som må kalles ordentlige fjær.

Levevis

Det fantes flygeøgler både i skog, ørken og langs kysten, ved innsjøer og noen som fløy over det åpne havet, og de utviklet mange ulike tilpasninger for å få tak i ulike typer mat. Noen spiste insekter, mens andre var kjøttetere, fiskeetere, spiste dyr med hardt skall eller hadde tenner som satt tett sammen og kunne brukes til å filtrere smådyr fra vann, slik flamingoer gjør idag.

Flygeøglene kunne flakse med vingene og fly i lang tid. Når de ikke fløy, gikk eller klatret de på alle fire. Adferden og det at de hadde fjær kan tyde på at de var jevnvarme. Flygeøglene la egg, og ungene ble klekket med fullt utviklede vinger.

Utbredelse

Fossiler av flygeøgler er funnet på alle dagens kontinenter, inkludert Antarktis. De eldste fossilene er kjent fra Nord-Amerika, Grønland og Europa.

Systematikk

Flygeøglen Pteranodon slik en kunstner tenker seg at den kan ha sett ut da den levde. Grunnlaget for slike illustrasjoner av utdødde dyr er fossiler.
Pteranodon
Av /iStockphoto.

Flygeøglene var nære slektninger av dinosaurene.

Hos de eldre artene (Rhamphorhynchoidea) var halen lang, nakkevirvlene korte og kjevene besatt med lange tenner av flere typer. Denne gruppen levde fra midtre trias til slutten av jura og var relativt små (vingespenn opp til 50 cm). Vingemembranene var festet ved anklene.

De yngre flygeøglene (Pterodactyloidea) hadde kort hale, kompakt kropp og lange halsvirvler. Mange hadde få eller ingen tenner. Denne gruppen oppsto antakelig i midten av jura og levde fram til slutten av kritt. Noen, for eksempel slekten Pteranodon, hadde et slags nebb, mens andre, slik som Pterodaustro, hadde mange tynne tenner. I Pterodactyloidea fantes de største flygeøglene, slik som Quetzalcoatlus, som er det største kjente flyvende dyret noensinne. Vingemembranene i Pterodactyloidea var festet ved kneet.

Opprinnelse og utdøing

De første flygeøglene oppstod i mellom- eller sen triastid. De eldste fossilene er fra alderen carn i trias. Gruppen ble mer tallrik i løpet av jura, og i tidlig kritt oppstod det mange nye arter i gruppen Pterodactyloidea.

Flygeøgler er en av fire dyregrupper som kan fly, sammen med insekter, fugler og flaggermus. Ingen av disse er nære slektninger, og vingene er dannet på ulik måte. Dette er et klassisk eksempel på konvergent evolusjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur:

  • Peter Wellnhofer 1991. The illustrated encyclopedia of Pterosaurs. Salamander books, London.
  • David M. Unwin 2005. The Pterosaurs: From Deep Time. Pi Press.
  • Mark Witton 2013. Pterosaurs. Princeton University Press, Princeton & London.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg