perm-trias-utryddelsen

Den siste delen av permperioden var preget av flere utryddelser, og den største skjedde på grensen til tidsperioden trias. Den kan ha skjedd på så kort geologisk tid som 60 000 år, og var preget av raskt økende konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren og sur nedbør. Alle mekanismene er ikke kjent, men utbruddene fra den store vulkanprovinsen i Sibir (Siberian Traps) peker seg ut som den viktigste årsaken til alt dette. En stor vulkanprovins er ikke en enkelt vulkan, men et stort område med sprekker der det strømmet lava ut over svært lang tid.

Utbruddene førte til at fem millioner kvadratkilometer ble dekket av lava, og store utslipp av klimagasser, blant annet karbondioksid og metan. Dette ga en global oppvarming på mellom 10 og 15 grader. Noen områder i havet ble helt oksygenfrie og med dødelig høye temperaturer.

Så mye som over 80 prosent av alle arter døde ut. I havet gjaldt det over 90 prosent av artene, og selv om anslagene for landjorden er mer usikre, kan 70 prosent av alle virveldyr ha dødd ut. Blant de gruppene som forsvant helt i masseutryddelsen er trilobittene, flere grupper med tidlige haier, to typer koraller som bygger rev (tabulate og rugose), pigghudgruppen blastoider og mange synapsider. Sjøliljer og brachiopoder ble kraftig redusert, og kom aldri tilbake like sterkt som før katastrofen. Dette er også den eneste masseutryddelsen der insektene ble kraftig påvirket, og mange store trær og skoger forsvant.

Det er ikke klart hvor raskt de ulike økosystemene bygget seg opp igjen etter masseutryddelsen. Rett etterpå, da det var nesten livløst i havet, kom stromatolittene tilbake i større antall for en periode, og det samme gjorde muslingen Claraia. I havet ble den bruskfisk-dominerte faunaen i perm erstattet med et flertall beinfisk i trias.

Flere landlevende dyr ble marine i trias. Blant de første var fiskeøglene, som gikk fra land til vann i løpet av få millioner år etter perm-trias-grensen. Forfaren til pattedyrene og noen få av dens nære slektninger overlevde, og de første pattedyrene oppstod i trias. Dette gjaldt også de første dinosaurene, men de ble ikke en viktig dyregruppe før i tidsperioden jura.

Grensen mellom tidsperiodene perm og trias er også grensen mellom æraene paleozoikum og mesozoikum. Nøyaktige dateringer kommer blant annet fra lag av vulkansk aske, der man kan bruke forholdet mellom uran og bly for å gi alderen.

I den første delen av trias er det få kullforekomster fordi det tok tid for skoger å bygge seg opp igjen. Man kan også se et «chert gap», det vil si manglende avsetning av kiselskifer (chert), fordi det var så få organismer i havet.

• trias
• perm
• masseutryddelser
• fossiler
• vulkaner