Skjell er plateformede huddannelser som helt eller delvis dekker kroppen hos mange dyr.
skjell (huddannelse)
Virvelløse dyr
Hos virvelløse dyr er skjell rene kutikulardannelser, kitinskjell, som er å betrakte som avflatede kitinhår. Særlig fremtredende er de på sommerfuglenes vinger, men kan finnes hos mange andre insekter og også hos marine ormer.
Virveldyr
Virveldyrenes skjell er hornskjell fra overhuden (epidermale skjell) eller benskjell fra lærhuden (dermale skjell). Begge typer kan opptre sammen og supplere hverandre.
Fisk
Fiskenes skjell antas å være rester av benpanseret som i tidligere jordperioder kledde fisker utvendig, slik det for eksempel var hos ostracodermer, en gruppe utdødde rundmunner).
Ganoidskjell hos nålevende primitive fisker, for eksempel pansergjedder, har et kompakt grunnleggende benlag og utenpå dette et hardt, gjennomsiktig skinnende lag av ganoin. De er brosteinslagt.
Plakoidskjell hos bruskfisker har en basal benplate i lærhuden med en pigg, utvendig kledd med hardt emaljelignende vitrodentin, stikkende ut gjennom overhuden.
Benfiskenes skjell er bendannelser som sitter i lommer i lærhuden med bakkanten stikkende ut av overhuden, taklagt. Er bakkanten forsynt med små pigger (for eksempel hos uer), kalles de ctenoidskjell. Er den glatt avrundet (som hos sild), kalles de cycloidskjell.
Krypdyr
Krypdyrenes skjell er oftest epidermale, forhornede plater av overhud. Rett under disse finnes det hos skilpadder også tilsvarende benplater i lærhuden. Det er benskjell som er forbenet sammen med det indre skjelett.
Fugl
Utvendig på fuglenes ben finnes hornskjell. Fjærene har trolig felles opprinnelse med krypdyrenes hornskjell.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.