Texasrevolusjonen (1835–1836) var en væpnet konflikt mellom Mexico og bosettere i Tejas-området i den meksikanske delstaten Coahuila y Tejas – senere kjent som delstaten Texas. Konflikten resulterte i Texas' uavhengighet fra Mexico og opprettelsen av Republikken Texas.

Da Mexicos president Santa Anna i 1835 avskaffet forbundsrepublikken og innførte en sentralstyrt stat, kom det til opprør flere steder i Mexico, også i Tejas-området. De angloamerikanske bosetterne erklærte Republikken Texas som en selvstendig stat, men Mexico nektet å anerkjenne utbryterrepublikken. I 1836 ledet Santa Anna slaget ved Alamo, der meksikanske styrker erobret misjonsstasjonen Alamo i San Antonio. Samme år tapte han slaget ved San Jacinto, det avgjørende slaget i Texasrevolusjonen, mot general Sam Houston. Santa Anna ble tatt til fange og tvunget til å skrive fredstraktaten som la til rette for etableringen av Republikken Texas som en de facto selvstendig stat.

Konflikten mellom de to landene fortsatte imidlertid etter revolusjonen, og ble en utløsende faktor for den meksikansk-amerikanske krigen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg