Eide - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
146 km²
Innbyggertall
3 433 (2019)
Administrasjonssenter
Eide
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggernavn
eidsar
Målform
bokmål
Kommunenummer
1551 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Snøtinden (1026 moh.) på grensa til Gjemnes

Kommunevåpen

Eide. Atlanterhavsveien mellom Eide og Averøy kommuner, fotografert ved Hulvågen bruer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Eide var en kommune i Møre og Romsdal fylke. Den ble slått sammen med Fræna til Hustadvika kommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform. Eide kommune eksisterte fra 1897 til 2019.

Eide ligger nordvest på halvøya mellom Romsdalsfjorden og fjordsystemene på Nordmøre, skilt fra Averøya i nordøst ved Lauvøyfjorden / Kornstadfjorden. Eide kommune grenset i sør og vest til Fræna og i øst og sørøst til Gjemnes.

Natur

Berggrunnen er av grunnfjellsopprinnelse, men sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Den består for størstedelen av gneis; vest i kommunen er det flere forekomster av krystallinsk kalkstein (marmor), for eksempel langs Kornstadfjorden utenfor kommunesenteret og sørvest for Nåsvatnet.

Nordvest i Vevang, ytterst mot havet, er strandflaten velutviklet. For øvrig går det en brem av forholdsvis lavt land langs fjordene. Eide har mange høye og ganske bratte fjell, med et par topper på vel 1000 moh. langs grensen i sørøst. Høyest er Snøtinden (1027 moh.) på grensen til Gjemnes.

Bosetning

Bosetningen er tettest langs fjorden og i lavlandet som går inn fra fjorden sør for Nåsvatnet. Ved Kornstadfjorden ligger det tidligere administrasjonssenteret Eide. I 2016 bodde 39 prosent av kommunens befolkning her. Til sammenligning hadde fylket som helhet en tettstedsandel på 71 prosent dette året.

Folketallet i Eide vokste med 1,5 prosent i perioden 2010–2019, mot 6,4 prosent vekst i fylket som helhet.

Næringsliv

Primærnæringene omfatter fem prosent av Eides arbeidsplasser (2016). Jordbruksarealene ligger langs kysten og i de lave eidene mot sørvest og sør. Husdyrhold er dominerende driftsform (storfe og sau); bare to prosent av jordbruksarealet er åker og hage (2016). Fisket er av relativt beskjedent omfang; den samlede ilandførte fangsten av de hjemmehørende fartøyene i kommunen har en førstehåndsverdi på 2,8 millioner kroner (2015). For øvrig drives noe fiskeoppdrett.

I 2016 utgjorde industrien 20 prosent av Eides arbeidsplasser, 36 prosent inkludert bygg/anlegg og kraft/vannforsyning. Den viktigste industribransjen er bergverk basert på forekomstene av kalkstein og marmor og en videreforedling av disse i steinhuggerier som representerer et tradisjonelt håndverk i kommunen; de to bransjene bergverk og gummi-, plast- og mineralsk industri har til sammen 71 prosent av industriarbeidsplassene.

I 2016 arbeidet 48 prosent av de yrkesaktive i Eide utenfor kommunen. De fleste pendlet sørover; 22 prosent til Molde og 10 prosent til Fræna.

Samferdsel

Fylkesveg 64 mellom Molde og Kristiansund gir korteste vei fra tettstedet Eide til begge disse byene. Mot Kristiansund utgjør Atlanterhavsveien en del av strekningen (Vevang–Kårvåg på Averøy).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Eide hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett. Kommunen var med i regionrådet Nordmøre regionråd.

Eide kommune tilsvarte soknet Eide i Ytre Nordmøre prosti i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eide til Nordmøre fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål var Eide kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Strand, Øyen, Nås, Wågsbø-Skjelvikområdet, Dyrhaug-Krakeli, Indre Eide, Ytre Eide, Silset-Silnesområdet, Visnes-Jørgenvågområdet, Lyngstad-Ørjavik-Rismandal, Gautvik-Mekvik-Brandshaug, Bolli, Gaustad-Årsbog og Vevang med øyene utom Straumen.

Historie og kultur

Eide ble opprettet som kommune 1897 ved utskilling fra Kvernes; den hadde 1552 innbyggere ved opprettelsen. I 1964 ble Vevang-området ytterst på halvøya overført fra Kornstad; etter utvidelsen hadde Eide 2801 innbyggere.

Eide kirke er en langkirke i tre fra 1871. Vevang Bygdemuseum har en samling av gjenstander fra den lokale fiskekultur. Gravfelt fra folkevandringstiden på Visnestangen. I Einhaugen ligger et 300 år gammelt kvernhus som var i bruk frem til andre verdenskrig. IHustadvika ligger Kvitholmen fyr.

På Straumsholmen, den sørligste av øyene på Atlanterhavsveien, ligger Strømsholmen Sjøsportsenter.

Navn og kommunevåpen

Eides kommunevåpen var godkjent i 1982 og hadde hadde tre svaner i sølv mot en blå bakgrunn; det viste til våtmarksområdene i kommunen.

Navnet. Eide er opprinnelig et gårdsnavn, dativ entall av eid.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lyngstad, Jonny: Eideboka. Gard og slekt, 1987-2011, 7 bind, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg