Mannen

Mannen, fjell på vestsiden av Romsdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal, rundt 13 km sør for Åndalsnes, 1294 moh. Fra fjellet fører sti ned Alnesdalen vestover til Trollstigvegen (Fv. 63).

Mannen ligger i knekkpunktet mellom et platå og dalsiden i Romsdalen, og fjellet er av NVE definert som ett av fire høyrisikoobjekt for store fjellskred i Norge. Fjellet er en del av det tre km lange ustabile fjellpartiet Børa-Mannen-komplekset, og fjellsiden til Mannen har vært overvåket fra 2009 på grunn av fare for skred. Det er fare for at opp mot 100 millioner kubikkmeter steinmasse kan rase ut. Skredfaren er en trussel for de som bor i umiddelbar nærhet, men et stort skred kan få flere konsekvenser. Dersom Mannen raser ut i Romsdalen, kan elven Rauma bli demmet opp og danne en flere kilometer lang innsjø. Dette vil ramme bebyggelse og stoppe trafikken på E136 og Raumabanen. Skulle demningen briste vil dette ramme bebyggelse, jordbruksområder og infrastruktur nedstrøms for demningen.

Fjellpartiet Veslemannen er en liten del av den ustabile Mannen, og har de største bevegelsene. Mannen ser ikke ut til å være påvirket av bevegelser i Veslemannen, men utrasing av Veslemannen kan svekke stabiliteten til Mannen.

I oktober 2014 økte bevegelsene i fjellet, og det ble innført økt overvåkning. Åknes/Tafjord Beredskap, NVE og Rauma kommune overvåker fjellet kontinuerlig. I løpet av 2015 økte bevegelsene igjen, opp til flere centimeter i døgnet, i forbindelse med økt nedbør. I oktober 2017 beveget fjellet seg opp til 15 cm i døgnet. NVE pumpet da inn store vannmengder i et forsøk på å få Veslemannen til å rase ut, uten at det lyktes. I august 2018 var det på nytt mye bevegelse i fjellet, men kun i en kort periode. I september 2018 har bevegelsene vært opp til 60 cm i døgnet i den øvre delen av fjellpartiet, boligene i nærheten er evakuerte, og flere store steinsprang er registrerte. 25. september ble farenivået ved Veslemannen igjen satt til rødt, for tredje gang i september 2018 og for niende gang siden 2014.

Overvåkningen i dag skjer blant annet med GPS-antenner, bakkebasert radar mot terreng, laser, geofoner, elektronisk vater (tiltmeter), borehullsinstrument (DMS) som måler deformasjon, mikrofoner, ekstensometer (strekkstag), meteorologisk stasjon og web-kamera.

Berggrunnen i området har kompleks folding med varierende foliasjon og flere sprekkesett. Bergartene er i hovedsak diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, med mindre områder med amfibolitt og pegmatitt.