Fjellpartiet Veslemannen, som er en liten del av den ustabile Mannen, har hatt de største bevegelsene. Mannen ser ikke ut til å være påvirket av bevegelser i Veslemannen, men utrasing av Veslemannen kan svekke stabiliteten til Mannen.
Store deler av Veslemannen raste ut 5. september 2019. Skredet var på anslagsvis 50 000 kubikkmeter. Området var da evakuert for 16. gang siden overvåkningen av Mannen begynte.
Økt overvåkning av fjellet ble satt i gang i oktober 2014 etter at det ble registrert større bevegelser i partiet. Åknes/Tafjord Beredskap, NVE og Rauma kommune overvåker fjellet kontinuerlig. I løpet av 2015 økte bevegelsene igjen, opptil flere centimeter i døgnet i forbindelse med nedbør. I oktober 2017 beveget fjellet seg opptil 15 centimeter i døgnet. NVE pumpet da inn store vannmengder i et forsøk på å få Veslemannen til å rase ut, uten at det lyktes. I august 2018 var det på nytt mye bevegelse i fjellet, men kun i en kort periode. I september 2018 var bevegelsene oppe i 60 centimeter i døgnet i den øvre delen av fjellpartiet. Høsten 2019 økte bevegelsene igjen, denne gangen opp mot én meter i døgnet, og en stor del av Veslemannen raste ut 5. september 2019.
Den 16. evakueringen ble iverksatt 30. august 2019 da bevegelseshastighetene økte i midtre og nedre del av Veslemannen til 14 centimeter per døgn i øvre del av fjellpartiet, 18 centimeter i midtre del og 8 centimeter i nedre del. Frem mot skredhendelsene 5. september beveget fjellet seg som et parti med hastigheter på omring 100 centimeter i døgnet i øvre del og 70 centimeter i nedre del. 5. september var Veslemannen preget av flere steinsprang og skred. En frontformasjon, kalt Spiret, ser ut til å ha hatt en stabiliserende funksjon på Veslemannen, men denne er nå borte. Det anslås at totalt 50 000 kubikkmeter masse gikk ut.
Overvåkningen i dag skjer blant annet med GPS-antenner, bakkebasert radar mot terreng, laser, geofoner, elektronisk vater (tiltmeter), borehullsinstrument (DMS) som måler deformasjon, mikrofoner, ekstensometer (strekkstag), meteorologisk stasjon og webkamera.
Berggrunnen i området har kompleks folding med varierende foliasjon og flere sprekkesett. Bergartene er i hovedsak diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, med mindre områder med amfibolitt og pegmatitt.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.