Stordal - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
244 km²
Innbyggertall
947 (2019)
Administrasjonssenter
Stordal
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggernavn
stordaling
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1526 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Seljebottstinden (1531 moh.)

Kommunevåpen

Stordal sett frå Storheimshornet
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Stordal. Parti fra øvre del av Stordal. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stordal var en kommune i Møre og Romsdal. Den ble slått sammen med Norddal til Fjord kommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Stordal ligger på Sunnmøre, på begge sider av Stordalsfjorden, men kommunen omfattet i hovedsak Stordalen og fjelltraktene omkring på østsiden av fjorden.

Stordal kommune ble opprettet i 1892 ved utskilling fra Stranda. Den ble i 1965 slått sammen med Ørskog og Skodje til den nye Ørskog kommune; før sammenslåingen var Stordal 255 km2 og hadde 1052 innbyggere. Storkommunen ble 1977 delt igjen.

Den tidligere kommunen grenset til Ørskog og Vestnes i nord, Rauma i nordøst, Norddal i sørøst og Stranda i sørvest, til dels på den andre siden av Storfjorden. På andre siden av Storfjorden grenset Stordal også til Sykkylven.

Natur

Berggrunnen består overveiende av gneis som tilhører kaledonidene. Nord i Stordal, på begge sider av Storfjorden, samt innerst i Stordalen, er det enkelte mindre områder der ultramafiske dyperuptiver har trengt gjennom gneisen.

Landskapet i kommunen preges av kuperte fjellområder som hever seg mot øst, Storfjorden og den markerte Stordalen med sidedaler som fra kommunesenteret ved fjorden skjærer seg inn i fjellområdene. Fjellene når opp til 1531 moh. (Seljebottstinden) på grensen til Norddal i sørøst; 60 prosent av arealet ligger over 600 moh.

Stordalselva er en kjent lakseelv og varig vernet mot kraftutbygging.

Bosetning

Av de bosatte i Stordal bodde ved sammenslåingen hele 90 prosent i selve Stordalen inkludert tettstedet og administrasjonssenteret Stordal ved utløpet av Stordalselva, 65 prosent i tettstedet alene. Til sammenligning var tettstedsandelen 71 prosent i fylket som helhet (2015). Resten av befolkningen er bosatt i Dyrkorn, rundt fem km nord for kommunesenteret. Stordals område på vestsiden av Storfjorden er ubebodd.

Befolkningen har i et langtidsperspektiv vært nokså stabil; således hadde Stordal 1020 innbyggere i 2015 mot 1053 i 1946. I tiårsperioden fra 2006 til 2016 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 1,1 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet.

Næringsliv

Stordalen har relativt gode jordbruksarealer, og det viktigste inntektsgrunnlaget er husdyrhold, først og fremst storfe- og sauehold. Kommunen har også noe skogavvirkning.

Den viktigste næringen i Stordal etter offentlig administrasjon og tjenesteyting var ved sammenslåingen industri med 19 prosent av arbeidsplassene, 44 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Særlig merkes møbelindustrien med to større bedrifter med i alt 91 prosent av industriens sysselsatte (2013). Øvrig industri er stort sett verkstedindustri.

Kommunen har en del turisttrafikk. Stordal Alpinsenter på Overøye inne i Stordalen.

Av de bosatte yrkestakerne i Stordal har 38 prosent arbeid utenfor kommunen, tolv prosent i Ålesund, ni prosent i Ørskog/Skodje, fem prosent i Norddal og tre prosent i Stranda (2015).

Samferdsel

Fv. 650 fører fra Stordal utover langs Storfjorden til Sjøholt i Ørskog; herfra går E 136 til Ålesund. Fv. 650 går også innover Stordalen /Røysetdalen og til Liabygda i Stranda kommune der den deler seg i to: en del går ned til fergeleiet Gravaneset hvorfra ferge over fjorden til Stranda tettsted, og en del går innover langs Norddalsfjorden til Sylte (Valldal) i Norddal kommune.

Historikk og kultur

Ytste skotet er en fjellgård på vestsiden av Storfjorden, 225 moh., med et komplett gårdstun og et velholdt kulturlandskap med røtter tusen år tilbake i tid. Stordal gamle kirke er en åttekantet trekirke fra 1789, kalt «Rosekyrkja» på grunn av sin rike innvendige dekor. Den eies av Fortidsminneforeningen og utgjør en del av Stordal bygdetun. Her avholdes årlige kulturarrangementer, «Kyrkjehola kulturbeite».

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Stordal hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Stordal kommune tilsvarer soknet Stordal i Austre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stordal til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Stordal

For statistiske formål var Stordal kommune inndelt i ett delområde med til sammen fem grunnkretser: Dyrkorn, Skotet, Stordal sentrum, Midtbust og Moe.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1991) hadde en gull stolpe dannet ved duestjertsnitt mot en blå bakgrunn; symboliserte møbelindustri.

Navnet kommer av norrønt Stóladalr, første ledd stóll er fjellnavn fra fjellet Stolen.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Sande, Jostein & Liv Randi Bjørlykke: Stordalssoga, 1989-, 2 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg