Norddal - tidligere kommune

Berggrunnen tilhører Kaledonidene. Gneis dominerer med innslag av dypbergarter som anortositt og olivin, for eksempel på sørsiden av Norddalsfjorden/Tafjorden, innenfor fjordbotnen av Tafjorden og i nedre del av Valldalen.

Trange daler går fra fjorden inn mellom fjellene; Eidsdal og Norddal sør for fjorden, Tafjord ved fjordbotnen og Valldalen i nord. Lavland av noe omfang finner en bare i de nedre delene av disse dalene. Fjellene stiger bratt opp fra fjorden, og fjellheimen er vill med mange topper på 1500–2000 moh. Høyest er Karitind (1982 moh.) på grensen til Skjåk og Rauma og Puttegga (Pyttegga) på grensen til Rauma noe lenger nord (1999 moh., fylkets høyeste fjell).

Bosetningen i den gamle kommunen var stedvis tett nede ved fjorden, på nordsiden særlig omkring kommunesenteret Valldal (Sylte), Fjøra innenfor og området utover mot Linge. Tettere bosetning på sørsiden er stort sett begrenset til Eidsdal og Norddal. Endelig er det en del bosetting i Tafjord ved fjordbotnen. Bosetningen er mer spredt oppover i dalene. Det er ikke bebyggelse i den gamle kommunen som tilfredsstiller tettstedsdefinisjonen, og Norddal var ved sammenslåingen i 2020 én av tre kommuner i Møre og Romsdal uten tettsteder; de øvrige var Halsa og Smøla.

Med unntak av 1970-årene hadde folketallet i kommunen stort sett sunket helt siden 1945 til sammenslåingen i 2020, i tiårsperioden 2005–2015 med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot en vekst på 1,0 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Primærnæringene omfattet ved sammenslåingen i 2020 17 prosent av arbeidsplassene i Norddal, den høyeste andelen på Sunnmøre. Jordbruket er basert på et variert husdyrhold og atskillig hagebruk. Klimaet er for eksempel velegnet for frukt- og bærdyrking, og Norddal har 8/10 av fylkets fruktareal og over halvparten av bærarealet.

Industrien ved sammenslåingen i 2020 var beskjeden; Norddal hadde da den laveste andelen av arbeidsplasser i industri blant fylkets kommuner, 2013 bare så vidt over to prosent, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Det meste av industrien er næringsmiddel- og trelast-/trevareindustri.

Norddal var ved sammenslåingen i 2020 den nest største kraftkommunen i Møre og Romsdal, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1299 gigawattimer (GWh). Det var da 12 kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon var Tafjord 4 (i drift fra 1968), Tafjord 5 (1981) og Tafjord 2 (1952). Tafjordvassdraget er i stor grad bygget ut, og får også overført vann fra andre vassdrag.

Av Norddals bosatte yrkestakere var det i 2020 23 prosent som arbeidet utenfor kommunen, fem prosent i Stranda, fire prosent i Ålesund, tre prosent i Stordal og i alt fem prosent i de øvrige Sunnmørskommunene.

Til Sylte og Linge fergeleie kommer Fv. 63 fra Åndalsnes over fjellet (Trollstigveien). Veien fortsetter fra Eidsdal på sørsiden av fjorden og videre over fjellet til Geiranger (Ørneveien), deretter opp til Langefonn på Rv. 15 (Strynefjellsveien Otta-Stryn-Måløy). Fra Linge går det vei ut fjorden til Ålesund (Fv. 650), likeledes går det fylkesvei fra Valldal inn til Tafjord.

Norddal hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Norddal kommune tilsvarte soknet Norddal i Austre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Norddal til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Om sommeren er det stor turisttrafikk, og det finnes en rekke turistanlegg i kommunen. Valldalselva har et godt laksefiske. I Valldal kan man se sikksakkstripen i fjellet som ifølge overleveringen skal være sjøormen som Olav den hellige kastet i fjellveggen. «Sjøormen» er en stripe kvarts i gneisveggen. Et steinras i Tafjord 1934 forårsaket flodbølger som krevde 40 menneskeliv.

Norddal kirke er en åttekantet tømmerkirke i barokkstil, bygd 1782. Sylte kirke i Valldal er en tømret langkirke i empirestil, bygd 1863. I Sylte kommer avisen Storfjordnytt ut én gang i uken.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) hadde en rød jordbærstengel mot en gull bakgrunn; illustrerer jordbærdyrking.

Navnet Norddal er av nyere dato; i norrøn tid var bygdenavnet Dalr eller Dals sokn.

• Leonhard Tafjord og Ivar Kleiva: Norddal bygdebøker, 1952–76, 4 bind.