Norddal - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
900 km²
Innbyggertall
1645 (ved sammenslåingen i 2020) (2019)
Administrasjonssenter
Valldal
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggernavn
norddaling
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1524 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Puttegga (1999 moh.) på grensa til Rauma

Kommunevåpen

Norddal. «Kallen» i Kallskaret, en særpreget fjellformasjon i gul olivin. Tafjord i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.
Sjøforsvarets fregatt KNM Roald Amundsen på seilas i Sunnylvsfjorden.
Av /Forsvaret.

Norddal var en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den ble slått sammen med Stordal i 2020 og ble en del av Fjord kommune. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Gamle Norddal kommune lå omkring Norddalsfjorden/Tafjorden som sammen med Sunnylvsfjorden/Geirangerfjorden utgjør de indre delene av Storfjorden.

Norddal var den eneste kommune i fylket som ikke hadde hatt grenseendringer mellom 1837 og 2020. Norddal grenset i nord og øst til Rauma, i sørøst til Skjåk kommune i Oppland, i sørvest og vest til Stranda og i nordvest til Stordal.

Natur

Berggrunnen tilhører Kaledonidene. Gneis dominerer med innslag av dypbergarter som anortositt og olivin, for eksempel på sørsiden av Norddalsfjorden/Tafjorden, innenfor fjordbotnen av Tafjorden og i nedre del av Valldalen.

Trange daler går fra fjorden inn mellom fjellene; Eidsdal og Norddal sør for fjorden, Tafjord ved fjordbotnen og Valldalen i nord. Lavland av noe omfang finner en bare i de nedre delene av disse dalene. Fjellene stiger bratt opp fra fjorden, og fjellheimen er vill med mange topper på 1500–2000 moh. Høyest er Karitind (1982 moh.) på grensen til Skjåk og Rauma og Puttegga (Pyttegga) på grensen til Rauma noe lenger nord (1999 moh., fylkets høyeste fjell).

Bosetning

Bosetningen i den gamle kommunen var stedvis tett nede ved fjorden, på nordsiden særlig omkring kommunesenteret Valldal (Sylte), Fjøra innenfor og området utover mot Linge. Tettere bosetning på sørsiden er stort sett begrenset til Eidsdal og Norddal. Endelig er det en del bosetting i Tafjord ved fjordbotnen. Bosetningen er mer spredt oppover i dalene. Det er ikke bebyggelse i den gamle kommunen som tilfredsstiller tettstedsdefinisjonen, og Norddal var ved sammenslåingen i 2020 én av tre kommuner i Møre og Romsdal uten tettsteder; de øvrige var Halsa og Smøla.

Med unntak av 1970-årene hadde folketallet i kommunen stort sett sunket helt siden 1945 til sammenslåingen i 2020, i tiårsperioden 2005–2015 med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot en vekst på 1,0 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Primærnæringene omfattet ved sammenslåingen i 2020 17 prosent av arbeidsplassene i Norddal, den høyeste andelen på Sunnmøre. Jordbruket er basert på et variert husdyrhold og atskillig hagebruk. Klimaet er for eksempel velegnet for frukt- og bærdyrking, og Norddal har 8/10 av fylkets fruktareal og over halvparten av bærarealet.

Industrien ved sammenslåingen i 2020 var beskjeden; Norddal hadde da den laveste andelen av arbeidsplasser i industri blant fylkets kommuner, 2013 bare så vidt over to prosent, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Det meste av industrien er næringsmiddel- og trelast-/trevareindustri.

Norddal var ved sammenslåingen i 2020 den nest største kraftkommunen i Møre og Romsdal, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1299 gigawattimer (GWh). Det var da 12 kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon var Tafjord 4 (i drift fra 1968), Tafjord 5 (1981) og Tafjord 2 (1952). Tafjordvassdraget er i stor grad bygget ut, og får også overført vann fra andre vassdrag.

Av Norddals bosatte yrkestakere var det i 2020 23 prosent som arbeidet utenfor kommunen, fem prosent i Stranda, fire prosent i Ålesund, tre prosent i Stordal og i alt fem prosent i de øvrige Sunnmørskommunene.

Samferdsel

Til Sylte og Linge fergeleie kommer Fv. 63 fra Åndalsnes over fjellet (Trollstigveien). Veien fortsetter fra Eidsdal på sørsiden av fjorden og videre over fjellet til Geiranger (Ørneveien), deretter opp til Langefonn på Rv. 15 (Strynefjellsveien Otta-Stryn-Måløy). Fra Linge går det vei ut fjorden til Ålesund (Fv. 650), likeledes går det fylkesvei fra Valldal inn til Tafjord.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Norddal hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Norddal kommune tilsvarte soknet Norddal i Austre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Norddal til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Norddal

For statistiske formål var Norddal kommune inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Muri, Sylte, Uri, Gjerde, Alstad, Fjørå, Tafjord, Dalsbygda, Eide, Rønneberg, Ytterdal, Høgstolen, Langfjelldalen, Breidfjellet, Neskopptindane, Illstigfjellet og Svartegga.

Historikk og kultur

Om sommeren er det stor turisttrafikk, og det finnes en rekke turistanlegg i kommunen. Valldalselva har et godt laksefiske. I Valldal kan man se sikksakkstripen i fjellet som ifølge overleveringen skal være sjøormen som Olav den hellige kastet i fjellveggen. «Sjøormen» er en stripe kvarts i gneisveggen. Et steinras i Tafjord 1934 forårsaket flodbølger som krevde 40 menneskeliv.

Norddal kirke er en åttekantet tømmerkirke i barokkstil, bygd 1782. Sylte kirke i Valldal er en tømret langkirke i empirestil, bygd 1863. I Sylte kommer avisen Storfjordnytt ut én gang i uken.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1990) hadde en rød jordbærstengel mot en gull bakgrunn; illustrerer jordbærdyrking.

Navnet Norddal er av nyere dato; i norrøn tid var bygdenavnet Dalr eller Dals sokn.

Litteratur

  • Leonhard Tafjord og Ivar Kleiva: Norddal bygdebøker, 1952–76, 4 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg