Lisboatraktaten

Ministerrådet kan nå fatte langt de fleste av sine avgjørelser med kvalifisert flertall, noe som betyr at medlemslandene bare unntaksvis har vetorett.

Kravene til kvalifisert flertall ble endret, slik at det nå er tilstrekkelig at 14 av 27 medlemsland stemmer for, men bare dersom de samtidig representerer minst 65 prosent av EUs befolkning.

Det europeiske råd ble etablert som en egen institusjon, som erstatning for de tidligere uformelle toppmøtene mellom medlemslandenes stats- og regjeringssjefer. Det europeiske råd ledes av en president som velges for to og et halvt år. Foruten presidenten består rådet av medlemslandenes stats- og regjeringssjefer og presidenten for EU-kommisjonen. Det europeiske råd må ikke forveksles med ministerrådet, som er en separat EU-institusjon. Det europeiske råd spiller en sentral rolle i valget av EU-kommisjonens president og oppnevningen av EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk (EUs «utenriksminister»)

Det ble opprettet en stilling som utenrikspolitisk koordinator – EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Betegnelsen «utenriksminister» ble vraket etter motstand fra blant annet Storbritannia, og medlemslandene beholdt langt på vei vetoretten i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Høyrepresentanten er både formann i ministerrådet for utenrikssaker og en av kommisjonens visepresidenter, noe som er ment å bedre sammenhengen i EUs opptreden i internasjonale fora. Det ble samtidig opprettet en egen utenrikstjeneste – European External Action Service (EEAS).

Europaparlamentet fikk mer makt ved at ny EU-lovgivning (forordninger og direktiver) nå i langt de fleste tilfeller må vedtas av parlamentet og ministerrådet i fellesskap. Parlamentet har også styrket sin innflytelse over valget av EU-kommisjonens president og øvrige medlemmer, på bekostning av medlemsstatenes stats- og regjeringssjefer.

Sammensetningen av parlamentet ble endret. Den er degressivt proporsjonal, med minst seks og maksimalt 96 representanter per medlemsland. Det totale antallet representanter er etter Brexit 705, hvorav Danmark og Finland har 14 hver og Sverige har 21. De små medlemslandene har langt flere plasser i parlamentet enn deres folketall isolert sett skulle tilsi, men likevel slik at de små medlemsstatene er forholdsmessig dårligere representert i parlamentet enn i tilfeller hvor ministerrådet treffer vedtak med kvalifisert flertall.

EUs pakt om grunnleggende rettigheter ble rettslig bindende, med samme rang som traktatene selv. Som en konsekvens av dette har pakten langt på vei fortrengt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som EU-domstolens foretrukne rettsgrunnlag i saker som reiser spørsmål om grunnleggende rettigheter.

Nasjonalforsamlingene i medlemslandene fikk en større rolle som kontrollører av om hvorvidt kommisjonens forslag til ny EU-lovgivning er i tråd med nærhetsprinsippet. EU har bare myndighet til å treffe tiltak dersom målsettingene ikke kan nås av medlemsstatene selv på sentralt, regionalt eller lokalt plan.

• EU – Den europeiske union
• EUs historie

• Lisboatraktaten på norsk