La Tène, lokalitet ved Lac de Neuchâtel i Sveits, der det på grunt vann er funnet en mengde våpen og redskaper av bronse, jern og tre. Utgravninger 1907–17 avdekket dessuten trerester og to gangbroer av tømmer. Tolkningen av funnet er noe usikker. Tidligere trodde man at det skrev seg fra en pælebebyggelse. Nyere forskning er mer tilbøyelig til å tolke det som et votiv- eller offerfunn (se også mosefunn). La Tène har gitt navn til den annen periode av europeisk jernalder som fulgte etter Hallstatt-tiden og varte fra 400-tallet f.Kr. til romernes erobring av Gallia. På basis av utviklingen av en spenne, den såkalte La Tène-fibula, er perioden delt i tre underperioder. La Tène-tiden kalles i Norden for førromersk jernalder.

En rekke av gjenstandene fra La Tène var dekorert i en særpreget stil som trolig er blitt skapt i det vestlige Sentral-Europa fra Rhinland til Marne. Denne stilen har en vid utbredelse – fra Sentral-Europa til Irland og Pyreneene. Ornamentene er lineære med stiliserte dyre- og menneskeskikkelser enten gravert inn eller i hevet relieff som ofte er fremhevet med emalje. Kunsten viser innflytelse både fra Middelhavsområdet og fra skyterne i øst. Det er de keltiske stammer i Europa som har frembrakt den særpregede kulturen som har fått navn etter La Tène (se også keltere). Innenfor denne kulturkretsen fantes dyktige jernfremstillere og smeder. Allerede på dette tidlige stadium ble det laget jordbruks- og innhøstingsredskaper som ljå og sigd av samme typer som har vært i bruk frem til vår egen tid. Etter tapet av den politiske selvstendighet fant den keltiske kulturen en fortsettelse i Irland, der den bl.a. kommer til syne i den kristne kunsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.