Presidentvalget i Frankrike 2007

Presidentvalget i Frankrike 2007, avholdt i to runder våren 2007. Første runde ble gjennomført 22. april, andre runde ble gjennomført 6. mai.

Valgkampen var preget av en duell mellom de to største partienes kandidater: Ségolène Royal fra Sosialistpartiet, og Nicolas Sarkozy fra det gaullistiske høyrepartiet UMP (nå Les Républicains). Med henholdsvis 25,87 og 31,18 prosent av stemmene gikk Royal og Sarkozy til andre runde. Denne endte med at Sarkozy med 53,06 prosent av stemmene ble valgt til president etter partifelle Jacques Chirac.

Begge de to store partiene i fransk politikk gikk kraftig fram sammenlignet med presidentvalget i 2002. Det gjorde også François Bayrou fra sentrumspartiet Union pour la Démocratie Française (UDF), som ble valgets tredje største parti med 18,57 prosent av stemmene. UDF har tradisjonelt hatt nære bånd til UMP, men Bayrou brukte valgkampen til å distansere seg fra UMP og innta en rolle som uavhengig av de to store partiene.

Det var knyttet stor spenning til hvordan Jean-Marie Le Pen ville gjøre det som kandidat for innvandringsfiendtlige Front National. Under presidentvalget i 2002 gikk Le Pen videre til andre runde, etter å ha fått større oppslutning enn Sosialistpartiets kandidat Lionel Jospin. Valget ble imidlertid en nedtur for Le Pen. Han ble riktignok fjerde størst, men oppslutningen på 10,44 prosent var langt lavere enn Le Pen hadde fått ved de tre foregående valgene.

Også for de fleste av partiene til venstre for Sosialistpartiet ble valget en nedtur. Flere av disse partiene hadde jobbet sammen under kampanjen for et nei i folkeavstemningen om EUs grunnlovstraktat våren 2005, og hadde håp om at seieren i folkeavstemningen og en generell sosial misnøye skulle være grunnlag for et godt valg. Det ble lenge jobbet for at partiene som hadde jobbet sammen fram mot folkeavstemningen, først og fremst kommunistpartiet PCF og det trotskistiske LCR, skulle stille med en felles kandidat. Uenighet rundt kandidater og politikk gjorde at samarbeidet strandet. PCF stilte med partileder Marie-George Buffet som sin kandidat, og LCR med talsmann Olivier Besancenot. I tillegg stilte bondelederen José Bové som uavhengig kandidat med støtte fra enkelte faglige sammenslutninger og kollektiver som hadde jobbet for et nei i folkeavstemningen.

Den eneste av disse som gjorde et relativt godt valg var Besancenot, som med 4,08 prosent endte som nummer fem i valget. For det en gang så mektige kommunistpartiet endte valget med en historisk lav oppslutning på 1,93 prosent. Bové endte på sin side med 1,32 prosent av stemmene. For Lutte Ouvrière, et annet trotskistisk parti, som fem år tidligere var størst blant partiene til venstre for Sosialistpartiet, endte valget med en oppslutning på 1,33 prosent.