Terrorangrepene i Paris november 2015

Angrepet startet rundt klokken 21.20. I løpet av en halvtime ble det iverksatt angrep seks forskjellige steder.

Angrepene startet da en selvmordsbomber sprengte seg selv utenfor fotballstadionet Stade de France. Til sammen tre personer sprengte seg selv utenfor stadionet, den første rundt 21.20 og den siste klokken 21.53. I tillegg til terroristene ble én person drept av den første av de tre bombene.

Det første angrepet i selve Paris kom klokken 21.25 der gatene Rue Bichat og Rue Alibert møtes, i 10. arrondissement. Terrorister åpnet først ild mot gjestene på bistroen Le Carillon, og deretter mot gjestene på restauranten Le Petit Cambodge på den andre siden av gaten. 15 personer ble drept.

Terroristene kjørte videre i en mørk bil av merket Seat til hjørnet av Rue de la Fontaine-au-Roi og Rue du Faubourg du Temple, i 11. arrondissement. Klokken 21.32 stanset bilen utenfor kafeen Bonne Bière hvor terroristene åpnet ild på nytt, først mot gjestene på denne kafeen, og så mot den italienske restauranten La Casa Nostra. Fem personer ble skutt og drept før bilen fortsatte til Rue Charonne.

Klokken 21.36 stanset bilen utenfor brasseriet La Belle Equipe. Nok en gang åpnet de ild. På dette åstedet mistet til sammen 19 mennesker livet.

Noen minutter senere, klokken 21.43, sprengte en mann seg selv i lufta ved baren Comptoir Voltaire i Boulevard Voltaire etter å ha blitt satt av på stedet av den samme bilen. Ingen andre enn terroristen mistet livet.

Omtrent samtidig startet det mest dødelige angrepet. Klokken 21.40 tok en gruppe med tre terrorister seg inn på konsertstedet Bataclan, der rockebandet Eagles of Death Metal fra California holdt konsert. To av de tre ble identifisert som Ismail Omar Mostefai og Samy Amimour. Senere ble 23 år gamle Foued Mohamed-Aggad identifisert som den tredje av terroristene på Bataclan. De tre terroristene åpnet ild og drepte et stort antall tilskuere. Etter at politiet hadde tatt seg inn på konsertstedet, ble en gruppe tilskuere tatt som gisler av Mostefaï og Amimour klokken 22.15. Først klokken 00.20 var det over. 89 mennesker mistet livet i terrorangrepet mot Bataclan. I tillegg ble et stort antall mennesker skadet. Også de tre terroristene døde.

Den islamske stat tok på seg ansvaret for terrorangrepene.

Politiet mener ni personer deltok i og sju av dem døde under angrepene. Av disse ble fem terrorister identifisert de påfølgende dagene. De politiet har stadfestet (per 24. januar 2016) var involvert i angrepene er:

• Omar Ismail Mostefai (29). Fransk. Født i forstaden Courcouronnes, men bosatt i Chartres, flere mil sørvest for hovedstaden. Sprengte seg selv i Bataclan.
• Brahim Abdeslam (31). Fransk. Bosatt i Belgia. Sprengte seg selv ved restauranten Comptoir Voltaire.
• Salah Abdeslam (26). Belgisk. Bror av Brahim Abdeslam. Ble arrestert under en politiaksjon i Brussel 18. mars 2016.
• Samy Amimour (28). Fransk. Var etterforsket av antiterrorpolitiet, og det var utstedt internasjonal arrestordre på ham. Sprengte seg selv i Bataclan.
• Bilal Hadfi (20). Identifisert som en av de tre selvmordsbomberne ved Stade de France.
• Abdelhamid Abaaoud (27). Belgisk. Regnes som hjernen bak terrorangrepene. Skal ha sluttet seg til IS i Syria. Ble drept i en politiaksjon i Saint-Denis onsdag uken etter terrorangrepene.
• Foued Mohamed-Aggad (23). Fransk. Fra Strasbourg. Skal ha reist til Syria i 2013. Sprengte seg selv i Bataclan.
• Chakib Akrouh (25). Belgisk. Deltok i angrepene på kafeer og restauranter i 10. og 11. arrondissement. Sprengte seg selv under politiaksjonen mot en leilighet i Saint-Denis 18. november.

130 personer ble drept i angrepene, hvorav angrepet på Bataclan var det mest dødelige med 90 drepte. 129 døde samme kveld, mens én person døde av skadene 20. november.

351 personer ble skadet i angrepet, hvorav 99 ble karakterisert som svært alvorlig skadet.

Blant de drepte i angrepet skal det ha vært minst 26 utenlandske statsborgere, fra 19 forskjellige land (noen skal ha hatt doble statsborgerskap, så tallene varierer).

Ved midnatt 13. november erklærte president François Hollande unntakstilstand og forsterket grensekontroll.

Mandag 16. november holdt Hollande tale for den franske nasjonalforsamlingen og senatet, samlet i Versailles. Her ba han om at unntakstilstanden skulle utvides til tre måneder. Denne utvidelsen ble godkjent av nasjonalforsamlingen torsdag 19. november.

I samme tale presenterte Hollande en rekke sikkerhetspolitiske tiltak han ville ha på plass raskt. Det skulle opprettes 5000 nye politistillinger over to år, samt 2500 i rettsvesenet og 1000 i tollvesenet. Han avlyste også alle kutt i franske militærstyrker fram til 2019.

Hollande ønsket i tillegg en endring av unntakslovene fra 1955, vedtatt i Algerie-krigens dager, og tok samtidig til orde for grunnlovsendringer for å gjøre det lettere å håndtere unntakstilstanden.

Et av tiltakene Hollande fremmet var muligheten til å nekte franske statsborgere «innblandet i terroraktivitet i utlandet» innreise til Frankrike. Dette har også tidligere vært fremmet i Frankrike, og er et omstridt forslag. Etter Hollandes tale viste avisen Le Monde til et brev fra innenriksminister Bernard Cazeneuve til tidligere president Nicolas Sarkozy, like etter terrorangrepene mot Charlie Hebdo og en jødisk forretning i januar samme år. Der konkluderte innenriksministeren med at et slikt tiltak ville være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Hollande ønsket også blant annet «raskere å kunne utvise utlendinger som representerer en trussel av særlig alvorlighet mot nasjonen».

Frankrike har siden september 2014 gjennomført flyangrep rettet mot Den islamske stat i Irak og Syria. Den franske militæroperasjon er kalt Operátion Chammal, og er en del av den USA-ledede koalisjonen Operation Inherent Resolve.

Fra de første franske angrepene mot IS i Irak september 2014, til terrorangrepene i Paris, skal Frankrike ha gjennomført rundt 200 angrep mot IS i Irak. Ett år etter de første angrepene i Irak, på slutten av september 2015, gjennomførte Frankrike de første angrepene mot IS i Syria.

Etter terrorangrepene 13. november varslet Hollande at Frankrike ville slå hardt tilbake mot IS. Søndag kveld, to dager etter angrepene, angrep franske jagerfly flere mål i den syriske byen Raqqa. 10 fly deltok i angrepene, og skal ha sluppet 20 bomber over byen. Dette var de største franske angrepene mot IS i Syria så langt.

Da han talte for den franske nasjonalforsamlingen og senatet mandag 16. november, varslet Hollande opptrapping av franske angrep mot IS i Syria. Samtidig kunngjorde han at hangarskipet Charles de Gaulle ville bli sendt til det østlige Middelhavet.

Dagen etter talen ba Frankrike om hjelp fra EU-landene til militæroppdrag i utlandet.

François Hollande hadde uken etter møter med blant andre USAs president Barack Obama og Russlands president Vladimir Putin. Møtene var ledd i et forsøk fra Hollande på å samle stormaktene til en felles allianse mot Den islamske stat.

Terrorangrepet i Paris 13. november var det tredje angrepet i byen dette året. 7. januar ble 12 personer drept i et terrorangrep mot satiremagasinet Charlie Hebdo. To dager senere, 9. januar, ble fire personer drept i et terrorangrep mot en jødisk forretning. Alle disse tre angrepene ble utført av ekstreme islamister.

Det er flere teorier og forklaringer på hvorfor Frankrike har blitt rammet av disse terrorangrepene. En rekke innen- og utenrikspolitiske faktorer har blitt fremmet som årsaker, men det er ingen utbredt enighet om hvor mye vekt som skal tillegges hver av disse.

Landets aktive rolle som del av koalisjonen som kriger mot Den islamske stat i Syria og Irak trekkes også hyppig fram som årsak. Frankrike har dessuten deltatt i en rekke andre kriger og militæroperasjoner de siste årene, i land som Irak, Afghanistan, Mali og Libya. Over 10 000 franske soldater er stasjonert i utlandet, blant annet 3000 i Vest-Afrika, 2000 i Sentral-Afrika og 3200 i Irak.

• terrorisme
• terrorisme i Europa etter 2001
• islamisme
• Den islamske stat
• krigen mot terror
• Frankrikes historie

• Liberation: Chronologie de l’enquête depuis les attentats à Paris (18.11.2015. Oppdatert 26.11.2015).
• Graham, David A. (15.11.2015). What is France doing in Syria. The Atlantic
• VG: Dette er ofrene for Paris-terroren
• BBC: Paris attacks: Who were the attackers? (Oppdatert 19.01.2016)