Rassemblement National

Partiet har klart å samle mange velgere i protest mot høy arbeidsløshet og raske samfunnsendringer. Historisk har det hatt særlig stor oppslutning i Sørøst-Frankrike, og fikk blant annet borgermesteren i Toulon i 1995. Jean-Marie Le Pen fikk 15 prosent av stemmene ved presidentvalget samme år. I 2020 fikk Rassemblement National sin første ordfører i en mellomstor by, da Louis Aliot vant kommunevalget i Perpignan. Fra 2010-årene har partiet også hatt stor oppslutning i gamle industriområder nord i landet. Marine Le Pen er siden 2017 valgt inn i nasjonalforsamlingen for byen Hénin-Beaumont i nettopp dette området.

Partiet skiftet i juni 2018 navn fra Front National (nasjonal front) til Rassemblement National (nasjonal samling). Hensikten med navneskiftet var blant annet å distansere seg fra det stigma som var knyttet til det gamle partinavnet, og med det nå bredere ut og fri til potensielle politiske allierte.

Ved presidentvalget i 2002 fikk Jean-Marie Le Pen 16,9 prosent av stemmene og ble sensasjonelt nummer to i valget. Ved parlamentsvalget i 2002 fikk partiet 11,3 prosent av stemmene og ble Frankrikes tredje største parti. Det ble imidlertid ikke representert i nasjonalforsamlingen.

Ved presidentvalget i 2012 stilte Marine Le Pen som presidentkandidat. Hun fikk 17,9 prosent av stemmene i første runde, noe som var et svært godt resultat for partiet. Hun gikk likevel ikke videre til andre runde. Ved parlamentsvalget samme år fikk partiet valgt inn to representanter i nasjonalforsamlingen, blant dem Marine Le Pens niese og Jean-Marie Le Pens barnebarn Marion Maréchal.

I august 2015 ble partiets grunnlegger Jean-Marie Le Pen ekskludert fra Front National etter langvarig strid mellom ham selv og datteren. Eksklusjonen kom etter at faren i april samme år gjentok sin tidligere påstand om at Nazi-Tysklands gasskamre under andre verdenskrig var «en historisk detalj».

Regionvalget i desember 2015 ble et historisk godt valg for Front National. I første runde av valget ble Front National største parti med over 27 prosent av stemmene. Partiet ble størst i seks regioner, men fikk likevel ikke makten i en eneste region under andre valgrunde 13. desember. Partiet ble også landets største parti ved valget til EU-parlamentet samme år.

Ved presidentvalget i 2017 var Marine Le Pen igjen presidentkandidat. Denne gangen kom hun til andre runde, men tapte for Emmanuel Macron. Le Pen fikk 33,9 prosent av stemmene. Ved parlamentsvalget samme år fikk partiet kun 8 av 577 representanter.

Marine Le Pen stilte som presidentkandidat for tredje gang ved presidentvalget i 2022. Da fikk Macron 27,8 prosent av stemmene i første valgomgang, mens Le Pen kom på andreplass med 23,1 prosent, med venstrepopulisten Jean-Luc Mélenchon fra bevegelsen La France insoumise (Det ukuelige Frankrike) hakk i hæl med 21,9 prosent. Andre valgomgang ble derfor en reprise av duellen fra 2017. Til tross for at Marine Le Pen gjennomførte en god valgkamp, presterte bedre i TV-debatten mot Macron og nærmet seg sin motstander på enkelte målinger, klarte hun ikke å slå ham i siste og avgjørende runde. Macron vant med 58,5 prosent av stemmene mot Le Pens 41,5 prosent. 13 297 760 franskmenn stemte på henne i andre valgomgang, noe som er et historisk godt resultat.

Ved parlamentsvalget i juni 2022 gjorde Rassemblement National et historisk godt valg og fikk innvalgt 89 representanter. De utgjør dermed det største opposisjonspartiet til president Macrons parti, som fikk relativt flertall. Etter valget bestemte Marine Le Pen seg for å konsentrere seg om å være parlamentarisk leder for den rekordstore stortingsgruppen, og i november 2022 ble Jordan Bardella (født 1995) valgt til ny leder i partiet.

• Frankrikes samtidshistorie
• Frankrikes politiske system
• Jean-Marie Le Pen
• Marine Le Pen
• høyreekstremisme
• høyrepopulisme
• høyrepopulistiske partier
• Holocaustbenektelse

• Rassemblement National