Innenfor rammen av FN vedtas resolusjoner av blant annet FNs generalforsamling, FNs sikkerhetsråd og FNs særorganisasjoner, for eksempel ILO. Parlamentarikerforsamlingene i flere multilaterale organisasjoner, som for eksempel Europarådet, NATO og OSSE vedtar også resolusjoner.
Det er vanlig at en resolusjon i internasjonale organisasjoner og forsamlinger har en innledende og en operativ.
I FNs generalforsamling er det spesielle regler for vedtak av en resolusjon om viktige spørsmål. Som viktige spørsmål nevner FN-pakten uttrykkelig uttalelser om internasjonal fred og sikkerhet, valg av medlemmer til rådene, herunder ikke-faste medlemmer i sikkerhetsrådet, opptakelse og utelukkelse av medlemmer i FN, spørsmål i tilknytning til tilsynsordningen og budsjettspørsmål.
For slike spørsmål kreves det at minst to tredjedeler av de stater som er til stede ved voteringen og deltar i avstemmingen, stemmer for resolusjonen. For andre spørsmål er det tilstrekkelig med alminnelig flertall.
Resolusjoner av FNs sikkerhetsråd vedtas med minst ni av de 15 medlemmenes stemmer og forutsetter at ingen av dem fem faste medlemmer (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA) legger ned veto.
Resolusjoner om s anksjonene som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd under FN-paktens kapittel VII, er folkerettslig bindende.
I offisiell norsk sammenheng brukes kongelig resolusjon og kronprinsregentens resolusjon. Kongelig resolusjon er betegnelse på vedtak fattet av Kongen i statsråd. Kronprinsregentens resolusjon er betegnelse på de beslutninger regjeringen gjør under Kongens fravær på reiser innen riket fatter i henhold til Grunnlovens paragraf 13.
Det er ikke uvanlig at politiske partier og ikke-statlige organisasjoner vedtar resolusjoner om aktuelle samfunnsspørsmål. Dette er da å anse som partiets offisielle standpunkt eller uttalelse i en sak.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.