Kristoffer Columbus var en handelsmann og oppdagelsesreisende, kjent som den som oppdaget Amerika i 1492, da han forsøkte å finne den vestlige sjøveien fra Europa til India.

Columbus var ikke den første europeer som krysset Atlanterhavet og vendte hjem til Europa. Men det var hans reiser som fikk betydning og som innledet europeernes kolonialisering av Amerika.

Navnet Kristoffer Columbus, som på norsk også kan skrives Christofer Columbus, er en latinisert form av det italienske Cristoforo Colombo. På spansk er navnet Cristóbal Colón.

Columbus var sønn av en vever i Genova og drog til sjøs som 14-åring. I 1476 slo han seg ned i Portugal, hvor han i 1479 giftet seg inn i en velstående familie som hadde spilt en betydelig rolle under oppdagelsen av øyene i Atlanterhavet. Fra Portugal gikk det på den tid ut en mengde oppdagelsesekspedisjoner mot sør langs Afrikas kyst. Columbus var med på flere av disse, samtidig studerte han flittig reisebeskrivelser og kart.

Han ble også kjent med ideene til den italienske astrologen Paolo Toscanelli (1397–1482) som mente at den europeisk-asiatiske landmasse opptok 2/3 av jordklodens omkrets. Denne oppfatning gav han uttrykk for på et kart hvor han inntegnet alt hva man da trodde å vite. På dette kartet er den vestlige veien til India bare halvparten så lang som den østlige.

Tanken om å finne India via vestlig vei grep Columbus, og fra den tid satte han hele sitt liv inn på å gjennomføre reisen. Han tilbød i 1484 sin plan til den portugisiske regjering, men ble avvist. Han reiste deretter til Spania, men også der ble han avvist. Så la han frem sine planer i England, og han vurderte også å dra til Frankrike. Men i 1491 traff han ved et tilfelle innflytelsesrike folk som hadde tro på hans planer, og han fikk støtte fra dronning Isabella av Spania. I 1492 ble det opprettet en avtale mellom Columbus og kong Ferdinand 5 «den katolske» og dronning Isabella «den katolske», hvoretter han ble utnevnt til admiral og til visekonge over alt det land han måtte oppdage på sin reise, dessuten skulle han nyte en hel del andre fordeler. Han fikk tre små skip; det største, Santa María, tjente som flaggskip. De to andre het Pinta og Niña.

Med sine tre skip seilte Columbus 3. august 1492 ut fra Sør-Spania. 12. oktober nådde de land på en øy som Columbus kalte San Salvador, mens den av de innfødte ble kalt Guanahaní, sannsynligvis Watling Island i Bahamas. Columbus tok øya i besittelse for Castillas (Spanias) regning. Han trodde han var kommet til en øy ved India og kalte derfor de innfødte for indianere. Han hørte snakk om en stor øy som de innfødte kalte Cuba; dette trodde han måtte være Zipangu eller Japan. Han kom til denne øya, og her lærte spanierne å kjenne bruken av tobakk. Senere nådde han Haiti, som han kalte Española (senere på latin Hispaniola).

I januar 1493 begynte han hjemreisen, og 15. mars var han tilbake i Spania. Han drog til Barcelona, hvor hoffet var. Hans reise gjennom Spania formet seg som et triumftog, og mottagelsen i Barcelona var glimrende, fyrstelig; men man trodde jo også at han hadde vært i India og Japan. Alle hans rettigheter ble stadfestet, og han ble adlet.

I 1494 seilte han ut på en ny reise. Nå hadde han 17 skip, og en mengde adelsmenn, prester og håndverkere fulgte med; totalt 1500 mennesker. Med Columbus' andre reise begynte koloniseringen av Amerika. Han nådde nå frem til flere av de små Antiller og anla på Española den første spanske by, som han kalte Ciudad Isabela. Han søkte å befeste Spanias herredømme i de nye land, men måtte kjempe mot sine folks griskhet og grusomheter. Han innsatte sin yngre bror Bartolommeo som guvernør og seilte hjem i 1496. Han ble også nå nådig mottatt, men ikke begeistret, da det viste seg at rikdommen ikke straks veltet inn over Spania.

Først i 1498 kunne han dra ut på sin tredje reise. Under denne kom han til kysten av Sør-Amerikas (Orinocodeltaet), men fulgte ikke elven vestover inn i Venezuela; han ville til Española. Han fant kolonien i fullt opprør. Da han prøvde å slå dette ned, klaget opprørerne til kongen. Denne sendte en kommissær over, som lot Columbus og hans bror fengsle. De ble sendt hjem i lenker, men hjemme i Spania ble de straks satt fri.

Han fikk også skip til en fjerde reise i 1502. Under denne nådde han Mellom-Amerika; han landet på kysten av Nicaragua og flere andre steder og traff her «siviliserte» indianere; han ble derfor bestyrket i sin tro at han hadde funnet det østlige Asia.

Etter mange uhell og forfølgelse av sine fiender i de nye land, kom han i 1504 tilbake til Spania. Columbus døde i Valladolid 20. mai 1506. Før sin død testamenterte han sine rettigheter og admiraltittelen til sin sønn Diego, som ble visekonge over Haiti; hans sønnesønn oppgav rettighetene, men fikk til gjengjeld tittelen hertug av Veragua og marki av Jamaica. Disse titler har etterkommerne senere beholdt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.