Faktaboks

Ferdinand 5. «den katolske»

Ferdinand V den katolske, Ferdinand av Aragon, Ferdinand 2., Ferdinand II

spansk Fernando el Católico, Fernando de Aragón

Født
10. mars 1452, Sos, Aragon (nå i Spania)
Død
23. januar 1516, Madrigalejo, Spania
Virke
Konge
Familie

Gift med Isabella den katolske.

Far til blant andre Johanna den vanvittige. Morfar til Karl 5. og Ferdinand 1.

Ferdinand den katolske
Maleri av den estiske maleren Michael Sittow fra rundt 1500. Bildet henger på Kunsthistorisches Museum i Wien.
Av /Kunsthistorisches Museum.
De katolske monarkenes bryllup, billedvev fra 1500-tallet
I 1469 giftet Ferdinand seg med Isabella av Castilla.
Columbus foran Isabella og Ferdinand
Columbus trengte økonomisk støtte til sin oppdagelsesreise til India, og han forsøkte seg hos flere europeiske monarker før Isabella og Ferdinand til slutt sa ja. Maleriet forestiller Columbus foran Isabella og Ferdinand, slik Emanuel Leutze forestilte seg det.

Ferdinand 5. «den katolske» var konge av Spania fra 1474 til 1516. I 1469 ble han gift med Isabella, som ble dronning av Castilla i 1474, mens Ferdinand ble konge av Aragón i 1479. Deres ekteskap førte til personalunion mellom Castilla og Aragón, en union som ble grunnlaget for den spanske staten. Ferdinand og Isabella regnes derfor som Spanias første monarker.

Ferdinand er en sentral skikkelse i spansk historie. Han er kjent for bekjempelsen av de muslimske (mauriske) kongerikene på den iberiske halvøy og innføringen av den spanske inkvisisjonen, noe som er årsaken til at både Ferdinand og Isabella fikk tilnavnet «den katolske». Ekteparet gav også økonomisk støtte til oppdagelsesreisene til Christoffer Columbus.

Oppvekst

Ferdinand ble født den 10. mars 1452 i byen Sos i kongeriket Aragón. Hans far var Juan 2., konge av Aragon fra 1458 til 1479. Ferdinands mor var Blanca 1. av Navarra, hvor hun regjerte fra 1425 til 1441.

Oppveksten til Ferdinand ble sterkt preget av rammene satt av det aragonske hoffet, hvor han nøt store privilegier, men han ble også pålagt å gjennomføre en streng utdannelse. Det er lite kjent om hans barndom, men det antas at den utdannelsen hadde et allsidig preg, som gjorde han kunnskapstørst og forberedt på de store ansvarsområdene som ventet han i rollen som regent.

Ekteskap og det moderne Spania

I 1469 tok Ferdinands liv en betydelig vending da han giftet seg med Isabella av Castilla. Dette ekteskapet markerte begynnelsen på en ny æra og forente to kraftfulle spanske kongeriker i en personalunion og la grunnlaget for det moderne Spania. Isabella arvet tronen i Castilla i 1474. Sammen dannet de to et kraftfullt partnerskap med å forene kongedømmene Aragón, Castilla, Cordoba, Jaén, León, Mallorca, Murcia, Sardinia, Sevilla, Sicilia og Valencia samt hertugdømmet Catalonia.

Sammenslåingen innebar også at de etablerte kongelige relasjoner via giftemål med andre adelsfamilier i Europa, deriblant habsburgerne. Disse etablerte et hegemoni på 1500- og 1600-tallet. Det økonomiske fundamentet til Castilla og Aragon var tidlig i stor grad basert på landbruk og eksport av råvareprodukter. Høyadelen ble i stor grad favorisert både økonomisk og sosialt, og i bytte mot lojalitet bidro Castilla og Aragon med soldater og økonomisk støtte i møte med mindre konflikter. Dette knyttet eksempelvis Castilla og Aragon strategisk til småkonger.

I etterkant av Isabellas død i 1504 giftet Ferdinand seg med den franske adelskvinnen Ursula Germaine av Foix. I 1512 erobret han Navarra, og dermed regjerte han over store deler av det som utgjør dagens Spania, i tillegg til områder i Italia. Riket forble imidlertid en personalunion hvor hvert kongerike bevarte sine lover og institusjoner.

Gjenerobringen og støtte til Columbus

Ferdinand og Isabellas store bidrag til å forene Spania innebar å fortsette krigen mot de muslimske områdene på den iberiske halvøy. Erobringen av Granada 2. januar 1492 markerer avslutningen på perioden kjent som «la Reconquista» (gjenerobringen) og slutten på muslimsk (maurisk) styre. Forsøkene på å erobre Granada startet allerede i 1482 og bestod av en rekke militære feltkampanjer for å slå kong Boabdil. Disse ti årene med krig var ikke kontinuerlig, men snarere periodisk, og foregikk primært på vår, sommer og høst, mens på vinteren var det stillstand. Styrkene til Ferdinand og Isabell bestod primært av soldater fra kongeriket Castilla og marine, artilleri og økonomisk støtte fra Aragon. Den største drivkraften til styrkene, som også forente dem, var den felles katolske troen.

Den territorielle ekspansjonen som foregikk under «la Reconquista» stoppet ikke med erobringen av de mauriske kongedømmene på den iberiske halvøy, men fortsatte med Ferdinands urokkelige støtte til Christoffer Columbus' ambisiøse reiser til den nye verden i 1492. Reisen bidro til å åpne nye horisonter for Spania, med utforskning og kolonisering av dagens Latin-Amerika.

3. august 1492 reiste Columbus fra Puerto de Palos, og 12. oktober ankom han øya Guanahaní i dagens Bahamas. Deretter reiste han til Cuba og Hispaniola, noe som markerer starten på «oppdagelsen av Amerika». To år senere oppstod det en diplomatisk krise mellom Portugal og Spania, som endte med «Tordesillas-avtalen», hvor begge ble enige om delelinjer for sine interessesfærer. Portugiserne skulle ha rett til nyoppdagede områder på den østlige halvkulen, spanierne på den vestlige.

Deretter valgte Isabel og Ferdinand å finansiere enda en ekspedisjon til Amerika, denne gangen mye større enn Columbus' første. De utforsket store deler av Karibia, men klarte ikke å nå Asia, som Columbus hadde lovet. Likevel valgte man å opprette en koloni på øya Hispaniola, men denne ble preget av opprør og uenigheter. Dette førte til at Columbus ble fjernet fra sin posisjon, og kongene valgte å utnevne en ny guvernør i 1499.

Karakteristikker ved styresettet

Ferdinands regjeringstid var preget av styrkingen av monarkiet, reduksjon av forsamlingenes uavhengighet og adelens friheter, og utvidelsen av det kongelige rettsvesenet. Innføringen av den spanske inkvisisjonen i 1478 viser Ferdinands vilje til å opprettholde religiøs enhet innenfor sine domener. Inkvisisjonens primære oppgave var å hindre eller eliminere praktiseringen av jødedommen, noe jøder som hadde konvertert til kristendommen ble mistenkt for å gjøre i skjul. Institusjonen ble den eneste som omfattet alle spanjoler på tvers av regionale grenser, og de fikk derfor en omfattende funksjon som "politi" i både Aragon og Castilla.

Ferdinands regjeringstid, som er preget av hensynsløs ambisjon og diplomatisk list, tjente som en modell for Machiavellis «Fyrsten».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg