Kannibaler, menneskeetere, antropofager, folk som spiser menneskekjøtt. Ordet kannibal kommer fra canibales, det spanske navnet på karib-indianerne. Kannibalisme har hatt en meget vid utbredelse, og eksisterer muligens ennå enkelte steder. Både paleolittiske funn fra Frankrike og Belgia og funn fra skandinavisk steinalder (f.eks. Ruskenesfunnet) synes å vise at menneskekjøtt er blitt spist. Best kjent er imidlertid kannibaler fra Vest- og Sentral-Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania.

Antropologiske undersøkelser viser at menneskeeteri så godt som alltid er seremonielt regulert og at måltidet har magisk-religiøs karakter. En meget alminnelig årsak til denne religiøse handlingen synes å være den utbredte tro at man ved å spise kjøtt fra en død fiende også ervervet hans egenskaper, f.eks. mot og tapperhet. Man spiste da gjerne bestemte deler (hjerte, lever) hvor man mente disse egenskapene var konsentrert. Hos en rekke folk handlet man også ut fra den oppfatning at det samme som bærer i seg det gode (mot, styrke), også avverger det onde (krig, «svart» magi). Videre har trangen til å bevare slektens gode egenskaper og frykt for å bryte kontinuiteten tilbake til slektens opphav, ført til at man spiste avdøde slektninger. I samfunn hvor et menneske eller en kategori av mennesker ble ansett for å være guddommens representant eller en inkarnasjon av guddommen, spiste man disse ved deres død for å få del i gudenes egenskaper.

Som en motvekt mot ulike fremstillinger av kannibalisme har det vært påpekt at det ikke finnes øyenvitneskildringer av menneskeeteri. Man har som regel samlet informasjon en viss tid etter den første kontakten mellom de angivelige kannibalene og representanter fra verden utenfor, oftest den vestlige. I flere tilfeller, f.eks. når det gjelder aztekerne, er omtalen av kannibalisme en historisk rekonstruksjon foretatt lenge etter at skikken skal ha forekommet. Det har derfor vært hevdet at påstanden om kannibalisme kan ha fungert som legitimering av europeisk erobring og utnyttelse av et område og dets befolkning. Kritikerne påstår sjelden at fenomenet overhodet ikke har forekommet, men de viser mange av problemene forbundet med å oppnå pålitelig informasjon. Det skal heller ikke utelukkes at beskrivelsene av kannibalisme også kan kaste lys over vestens forestillinger om andre folkegrupper.

Omkring i verden er det for øvrig mange folk som først og fremst betrakter europeerne som kannibalene. Enkelte har hevdet at det er påfallende at man i vesten ikke regner medisinal- og kosmetikkindustriens bruk av f.eks. morkake og andre organer eller stoffer fra mennesker som kannibalisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.