Religion i Kosovo

Religionsforskjellene i Kosovo følger i stor grad etniske skillelinjer. Nesten alle albanerne har muslimsk bakgrunn, mens serberne er ortodokse kristne. I tillegg finnes det små grupper av tyrkisk- og slavisktalende muslimer. De fleste katolikkene er albanske. Romene er muslimer og kristne.

Fra 1389 til 1912 var Kosovo offisielt under osmansk styre. Flertallet av albanerne gikk etter hvert gikk over til islam, mens de fleste serbere forble kristne, tett tilknyttet den serbisk-ortodokse kirken. Denne kirken ble en viktig bærer av serbisk kunst og kultur, særlig etter gjenopprettelsen av patriarkatet i Peć i 1557. Klostrene i Vest-Kosovo (Dečani og Peć) ble i 2004 oppført på UNESCOs verdensarvliste, sammen med Den ortodokse kirken Vår Frue av Ljevis i Prizren fra 1306–1309. På UNESCO-listen står de oppført under «Middelaldermonumenter i Kosovo». Kosovo har også bevart flere moskeer i klassisk osmansk stil, slik som Sinan-Pasja-moskéen i Prizren fra 1615 og den keiserlige moské i Pristina fra 1461.

I Jugoslavia-tiden ble befolkningen svært sekularisert, og mye av den religiøse kulturarven vanskjøttet og ødelagt. Ettersom religiøse symboler i stor grad assosieres med henholdsvis albanere og serbere og deres historie i området, har de ofte blitt angrepet i perioder med konflikt og krig. I 1998–1999 ble dusinvis av muslimske bygg ødelagt, slik som den osmanske basaren i Gjakova (Ðakovica) og den røde moskeen i Peć fra 1700-tallet. I forbindelse med albanske hevnangrep har mange ortodokse kirker blitt ødelagt.

• Kosovos historie
• Kosovo
• Kosovos befolkning
• Språk i Kosovo
• islam
• den ortodokse kirke
• Kosovo

• CIA World Factbook: Kosovo
• UNESCO: Medieval Monuments in Kosovo