Kosovo har et folketall på rundt 1,8 millioner. Befolkningstettheten er i snitt rundt 160 personer per kvadratkilometer. Befolkningen øker med tre mennesker om dagen.

Den overveiende delen av befolkningen er albanskspråklig. Minoritetsspråk er blant annet serbisktyrkiskromani og gorani, en form for serbisk. 

Mer enn halve befolkningen lever i rurale  strøk, hovedsakelig i små landsbyer på slettene og ved foten av fjellene. Den største byen er hovedstaden Prishtina (albansk)/Priština (serbisk) med omkring 210 000 innbyggere, hovedsaklig albanere. Prizren i sør har rundt 178 000 innbyggere, og Ferizaj (Uroševac) rundt 108 000 innbyggere. Peja (Peć) i vest, Gjakova (Đakovica) i sør og Gjilan (Gnjilane) i øst og Podujeva (Podujevo) og Mitrovica i nord har alle rundt 90 000–100 000 innbyggere. 

Under og etter konflikten i 1998–1999 var det store endringer i bosetningsmønsteret. Mange albanske hjem var blitt ødelagt av serbiske styrker, og sivilbefolkningen ble drevet på flukt. Etter 1999 har mange albanere vendt tilbake, mens store deler av den serbiske befolkningen har blitt fordrevet. 

Den største etniske gruppen i Kosovo er albanere. Denne gruppen utgjør over 90 prosent av befolkningen. Serberne utgjør i dag rundt 5 prosent av befolkningen. Den resterende delen består i hovedsak av bosnjaker, roma, ashkali, Balkan-egyptere, tyrkere, gorani, montenegriner og kroater. 

Prosentfordelingen mellom serbere og albanere har variert kraftig siden middelalderen, da det var serbisk flertall. Fra 1900-tallet har det vært albansk flertall. Under kommunismen steg den albanske andelen av befolkningen betraktelig, mens det serbiske folketallet har falt betraktelig. Hovedgrunnen var forskjellige fødselsrater.

Under Kosovo-krigen i 1998–1999 førte den jugoslaviske regjeringen en kampanje som kan beskrives som etnisk rensing mot albanerne i provinsen. Etter at krigen sluttet i 1999 har den serbiske andelen av befolkningen har falt kraftig, fordi mange serbere ble fordrevet eller flyktet. 

Mot den serbiske grensen i nord fins det en konsentrert serbisk befolkning, spesielt i nord-Mitrovica. De fleste serberne bor spredt i enklaver lenger sør i landet, spesielt i Gračanica (albansk Graçanicë) og i landsbyer rundt Prishtina, Štrpce (albansk Shtërpcë), i Goraždevac (albansk Gorazhdevc) og i blandede landbyer rundt Gjilan/Gnjilane.

Stjernene i Kosovo-flagget representerer de viktigste etniske gruppene i landet: Albanere, serbere, tyrkere, gorani, roma og bosjnaker. Gorani er konsentrert sør for Prizren og taler en form for serbisk. De fleste tyrkiskspråklige bor rundt Prizren. I Jugoslavia var tyrkisk anerkjent som Kosovos tredje språk. 

Etter 1999 ble også mange roma, den gruppen albanerne kaller magjup, fordrevet av albanerne. Roma er en sammensatt gruppe, med forskjellige språk, religion, identitet og betegnelser. Det fins også mindre slavisktalende grupper.

Kosovos befolkning er svært sekularisert. Størstedelen av befolkningen er muslimer, med forskjellige kristne minoriteter. Religionsgrensene følger stort sett det etniske. Flertallet av albanerne definerer seg som muslimer, og en liten minoritet som katolikker. Den etnisk serbiske befolkningen er serbisk-ortodokseRomene er muslimer og kristne.

Både det serbiske og det albanske tradisjonelle samfunnet i Kosovo er svært patriarkalsk. Storfamilien bor gjerne sammen, og familien støtter hverandre. Familiemedlemmer utenlands sender betydelige midler hjem til Kosovo, og familieforbindelser spiller også en viktig rolle i forretningslivet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.