Kosovos befolkning

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Kosovo har et folketall på 1 907 592 (2018). Befolkningstettheten er i snitt 175 personer per kvadratkilometer. Befolkningen økte med 0,8 prosent i 2018.

94,5 prosent av befolkningen er albanskspråklig. Minoritetsspråk er blant annet serbisk, tyrkisk, romani og gorani, en form for serbisk.

Bosetningsmønster

Mer enn halve befolkningen lever i rurale strøk, hovedsakelig i små landsbyer på slettene og ved foten av fjellene. Den største byen er hovedstaden Pristina med 204 725 innbyggere, hvorav 97,8 prosent er albanere. Prizren i sør har 85 119 innbyggere, mens Peć i vest og Mitrovica i nord har henholdsvis 48 962 og 46 230 innbyggere.

Under og etter krigen i 1998–1999 var det store endringer i bosetningsmønsteret. Mange albanske hjem var blitt ødelagt av serbiske styrker, og sivilbefolkningen ble drevet på flukt. Etter 1999 har mange albanere vendt tilbake, mens store deler av den serbiske befolkningen har blitt fordrevet.

Befolkningssammensetning

Den største etniske gruppen i Kosovo er albanere. Denne gruppen utgjør 92,9 prosent av befolkningen. De tre største minoritetsgruppene er bosniaker med 1,6 prosent, serbere med 1,5 prosent og tyrkere med 1,1 prosent. Den resterende delen av befolkningen består i hovedsak av ashkali (0,9 prosent), Balkan-egyptere (0,7 prosent), gorani (0,6 prosent) og rom (0,5 prosent), samt montenegriner og kroater.

Albanere og serbere

Prosentfordelingen mellom serbere og albanere har variert kraftig siden middelalderen, da det var serbisk flertall. Da Kosovo var en del av den sosialistiske føderasjonen Jugoslavia (1945–1992) steg den albanske andelen av befolkningen betraktelig, mens det serbiske folketallet har falt betraktelig. Hovedgrunnen var forskjellige fødselsrater. Fra 1900-tallet har det vært albansk flertall. Etter oppløsningen av det sosialistiske Jugoslavia i 1992 ble Kosovo en del av den nye staten Jugoslavia, som bestod av Serbia og Montenegro.

Under Kosovo-krigen i 1998–1999 førte den jugoslaviske regjeringen en kampanje som kan beskrives som etnisk rensing mot albanerne i provinsen. Etter at krigen sluttet i 1999 har den serbiske andelen av befolkningen har falt kraftig, fordi mange serbere ble fordrevet eller flyktet.

Da Serbia og Montenegro ble delt i to selvstendige stater i 2006, fortsatte Kosovo å være en del av Serbia. I 2008 brøt Kosovo ut og ble en selvstendig stat.

Mot den serbiske grensen i nord fins det en konsentrert serbisk befolkning, spesielt i nord-Mitrovica. De fleste serberne bor spredt i enklaver lenger sør i landet, spesielt i Gračanica (albansk Graçanicë) og i landsbyer rundt Pristina, Štrpce (albansk Shtërpcë), i Goraždevac (albansk Gorazhdevc) og i blandede landsbyer rundt Gjilan/Gnjilane.

Andre minoriteter

Stjernene i Kosovo-flagget representerer de viktigste etniske gruppene i landet: Albanere, serbere, tyrkere, gorani, rom og bosniaker. Gorani er konsentrert sør for Prizren og taler en form for serbisk. De fleste tyrkiskspråklige bor rundt Prizren. I Jugoslavia var tyrkisk anerkjent som Kosovos tredje språk.

Etter 1999 ble også mange rom, den gruppen albanerne kaller magjup, fordrevet av albanerne. Rom er en sammensatt gruppe, med forskjellige språk, religion, identitet og betegnelser. Det finnes også mindre slavisktalende grupper.

Religion

Kosovo er en sekulær stat. 95,6 prosent av befolkningen er muslimer, 2,2 prosent er romersk-katolske og 1,5 prosent er ortodokse kristne. Religionsgrensene følger stort sett det etniske. Flertallet av albanerne definerer seg som muslimer, og en liten minoritet som katolikker. Den etnisk serbiske befolkningen er serbisk-ortodokse. Romene er muslimer og kristne.

Familiestrukturer

Både det serbiske og det albanske tradisjonelle samfunnet i Kosovo er svært patriarkalsk. Storfamilien bor gjerne sammen, og familien støtter hverandre. Familiemedlemmer utenlands sender betydelige midler hjem til Kosovo, og familieforbindelser spiller også en viktig rolle i forretningslivet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg