Kosovos bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 52,25 prosent i perioden 2008–2019. Allikevel utgjør BNP per innbygger bare 10 800 amerikanske dollar (2020). Ingen andre europeiske land hadde i 2020 et lavere BNP per innbygger. Arbeidsledigheten i Kosovo er på 30,5 prosent, og er spesielt høy i aldergruppen 18 til 25 år, hvor den er nesten 60 prosent (2017). 17,6 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2015).
Økonomi og næringsliv i Kosovo
Historisk bakgrunn
Ødeleggelsene etter Kosovo-krigen i 1998–1999 var omfattende. Etter at Kosovo ble uavhengig i 2008 har regjeringen basert seg på en markedsbasert økonomi og opprettholdelse av makroøkonomisk stabilitet. Det har pågått en omfattende gjenreisning av landet med støtte fra det internasjonale samfunnet. Den internasjonale bistanden utgjør cirka ti prosent av BNP, mens årlige private overføringer fra borgere fra Kosovo som bor i utlandet, spesielt i Tyskland, Sveits og de nordiske landene, beløper seg til cirka 17 prosent av BNP (2017).
Jordbruk
Jordbruket bidrar med 11,9 prosent av BNP og sysselsetter 4,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). Jordbruksområdet er meget fruktbart, men produksjonen er i liten grad mekanisert. De viktigste produktene fra primærnæringene er: Hvete, mais, bær, grønnsaker, pepper, frukt, tobakk, melk og fisk, i tillegg til husdyrbesetning.
Bergverk og energi
Energi
De siste 20 år har energiforbruket økt med i gjennomsnitt 2,9 prosent per år. I 2019 var forbruket av primærenergi 112 petajoule (PJ), som per innbygger utgjorde 62,4 gigajoule (GJ). Landet er selvforsynt med kull i form av brunkull, som bidrar med 56 prosent av energiforbruket. Andelen fornybar energi, i hovedsak i bioenergi, var 15 prosent.
Produksjonen av elektrisk energi økte til 8,6 terawattimer (TWh) i 2020. Landet har er to kullkraftverk; ett fra begynnelsen av 1960-årene og ett fra begynnelsen av 1980-årene. Til sammen sto disse for 96 prosent av kraftproduksjonen. I løpet av de siste 20 årene er kull som energikilde supplert med fornybar energi i form av vannkraft og vindkraft. Disse bidro med 3,3 prosent i 2020. Kraftforbruket per innbygger var 4 100 kWh. Veksten i kraftforbruket har vært høy. Etter 2000 har forbruket økt med fem prosent per år i gjennomsnitt.
Kosovo har 12,5 milliarder tonn reserver av brunkull. I mai 2019 ble det offentliggjort at General Electric Company tok sikte på å bygge et nytt kullkraftverk på 500 megawatt (MW). Når dette kraftverket er i drift, vil landet kunne eksportere elektrisk energi. Planene ble imidlertid stanset i 2020, med henvisning til de uønskede miljøkonsekvensene som følger av et nytt kullfyrt kraftverk. I stedet ble det i 2022 ført opp et nytt vindkraftverk på 103 MW. Kraftverket ligger rundt 40 kilometer nordøst for hovedstaden Pristina.
Industri
Industrien bidrar med 17,7 prosent av landets BNP og sysselsetter 17,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). Industrien omfatter gruvevirksomhet, næringsmiddel-, metall- og tekstilindustri, samt produksjon av lær, maskiner og utstyr.
Turisme
Samferdsel
Kommunikasjonsnettet er svakt utviklet i Kosovo, og kommunikasjonsmidlene har behov for fornyelse. De svenskbygde Di3-lokomotivene ble utrangert i Norge i 2001. Flere av dem ble gjennom FN utlevert til Kosovo og gjør fortsatt tjeneste her.
Kommunikasjonsnettet er generelt svakt utviklet. Det totale veinettet er på 2012 kilometer. 1971 kilometer veier har fast dekke, hvorav 78 kilometer er motorveier. Jernbanenettet er på 333 kilometer. Det er en internasjonal flyplass ved Pristina.
Utenrikshandel
Kosovos eksport utgjorde 1,69 milliard amerikanske dollar i 2017, mens importen beløp seg til 4,19 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på 2,5 milliarder amerikanske dollar.
De fem viktigste eksportmarkedene er:
- Albania (16,0 prosent)
- India (14,0 prosent)
- Nord-Makedonia (12,1 prosent)
- Sveits (5,6 prosent)
- Tyskland (5,4 prosent)
De viktigste eksportproduktene er metaller, lærprodukter, maskiner, næringsmidler, tobakk, grønnsaker og tekstiler.
De fem viktigste markedene for import er:
- Tyskland (12,4 prosent)
- Serbia (12,3 prosent)
- Tyrkia (9,6 prosent)
- Kina (9,1 prosent)
- Italia (6,4 prosent)
De viktigste importvarene er matvarer, trevarer, petroleum, kjemikalier, maskiner, mineraler, tekstiler og elektrisk utstyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.