Området som i dag er Republikken Kongo var opprinnelig befolket av et jeger- og sankersamfunn. For rundt 2000 år siden migrerte bantu-talende folkeslag til området, og brakte med seg en jernalderkultur. Denne kulturen ble med tiden mer sentralisert, og små kongedømmer ble etter hvert store.
For rundt 1000 år siden oppstod kongeriket Kongo. Dette strakte seg over store deler av dagens Republikken Kongo og Angola, samt en god del av dagens Den demokratiske republikken Kongo. Kongeriket Kongo bestod av seks provinser og skal på det meste ha hatt mellom tre og fire millioner innbyggere. Hovedstaden Mbanza Kongo lå i dagens Angola.
Kongeriket Kongo var alt på hell, dels overtatt av kongeriket Loango, da portugiserne seilte nedover kysten av Vest-Afrika på 1480-tallet. De kom til munningen av Kongofloden i 1482 og sendte snart misjonærer til Mbanza Kongo. Kong Nzinga a Nkuwu av Kongo ble i 1491 døpt til Joâo 1. Men forholdet mellom portugiserne og bakongoene, som folket kalles, surnet fort.
Kongeriket Kongo opplevde både press fra nærliggende kongedømmer, som Loango i nord, og Mbundu i sør, samt uroligheter skapt av slavehandelen som tok til på 1500-tallet. Utover 1600-tallet kom det til flere opprør, og kongeriket Kongo ble redusert til en liten stat i dagens Angola. I det som er dagens Republikken Kongo oppstod nye kongeriker – først Loango som hadde vært vasallstat under Kongo, og deretter Teke.
Det var først på 1800-tallet at europeerne fortsatte oppover Kongofloden. Den franske oppdageren Pierre Savorgnan de Brazza gikk i land på nordbredden av floden Kongo ved landsbyen Nkuna i 1880. Der fikk han i stand en avtale med kongen av Teke, makokoen. Avtalen ga Frankrike den nordlige bredden av Kongofloden. Ved Nkuna grunnla franskmennene byen Brazzaville. Under Berlinkonferansen i 1884 ble Frankrike tilkjent området, som fikk navnet Fransk Kongo. Dette omfattet områder som i dag er Gabon og Republikken Kongo.
Etterspørselen i Europa etter elfenben, gummi og tømmer var stor. For å utvinne gummi skrev franskmennene ut kongolesere til tvangsarbeid. Brutale forhold var det også under byggingen av toglinjen mellom Brazzaville og Pointe-Noire på 1920-tallet. Så mange som 17 000 kongolesere omkom under dette arbeidet. I 1928 gjorde arbeiderne opprør. Dette opprøret, delvis drevet fram av en selvoppnevnt profet, varte i tre år og er også kjent som Kongo-Wara-krigen.
I 1960 ble Republikken Kongo selvstendig, og Fulbert Youlou (1917–1972) ble president. Han ble imidlertid tvunget til å trekke seg tre år senere etter protester og ble i 1963 erstattet av Alphonse Massamba-Débat (1921–1977). Han var orientert mot Sovjetunionen og Cuba, og støtten fra sistnevnte var antagelig avgjørende for at presidenten overlevde et forsøk på statskupp i 1966. I 1968 ble Massamba-Débat imidlertid avsatt av Marien Ngouabi (1938–1977). Mer uro fulgte før Denis Sassou-Nguesso tok makten i 1979. Sassou-Nguesso styrket båndene til Østblokken, og Republikken Kongo, som nå het Folkerepublikken Kongo ble bygget som en ettpartistat rundt arbeiderpartiet under Sassou-Nguessos ledelse, Parti Congolais du Travail (PCT).
I 1992 ble det avholdt valg, og Pascal Lissouba, som hadde tjent som statsminister under Massamba-Débat, ble landets første folkevalgte president. Men uro herjet landet på ny, Lissoubas styre overlevde en kort konflikt i 1993–1994. I forkant av valget i 1997 arresterte Lissouba Sassou-Nguesso, som nå var opposisjonsleder. Dette utløste en ny konflikt mellom grupper som støttet de to rivalene. Lissouba hadde blant annet blandet seg inn i Angolas borgerkrig hvor han støttet opprørsgruppen UNITA, men regjeringspartiet i Angola, MPLA, slo nå tilbake ved å sende tropper for å hjelpe Sassou-Nguesso.
I 1999 var også denne konflikten over, og Denis Sassou-Nguesso ledet landet fram til det kunne arrangeres nyvalg i 2002. Sassou-Nguesso vant dette valget, men flere av hans rivaler ble hindret i å stille. Presidenten ble gjenvalgt i 2009 og fikk i 2015 gjennomført endringer i grunnloven slik at han også kunne stille til en tredje periode.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.