Den største etniske gruppen i Republikken Kongo er kongofolkene, også kjent som bakongo, som utgjør rundt 41 prosent av befolkningen. Kongofolkene lever hovedsakelig i de sørlige og sørvestlige delene av landet, og har tradisjonelt drevet med handel, jordbruk og fiske.
Kongofolkene er en samlebetegnelse på flere bantutalende folkegrupper med en rekke forskjellige undergrupper. Langs Kongoelven ved Brazzaville er laari den mest tallrike Bakongo-undergruppen, mens i Republikken Kongos nest største by Pointe Noire utgjør vili den største gruppen. I de nordlige områdene dominerer sangha og batéké. Andre bantutalende undergrupper er yombe, solongo og m'boshi.
Landets urbefolkning inkluderer blant andre ba'aka, mbendjale, mikaya, gyeli, luma, twa og babongo. Urbefolkningen har tradisjonelt vært et nomadisk eller semi-nomadisk jeger- og samlerfolk. En stor del av denne gruppen har holdt til i skogsområdene i nord langs grensen til Kamerun, Gabon og Den sentralafrikanske republikk.
Urbefolkningen har tradisjonelt vært blant de fattigste og mest marginaliserte folkegruppene i samfunnet, og mange har de siste årene flyttet inn til de større byene. Det er ingen pålitelige folketellingsdata om hvor mange av urbefolkningen som fremdeles lever som jeger-samlerfolk, men gruppen anslås å utgjøre mellom 1,4 prosent og 10 prosent av befolkningen. I 2011 ble Republikken Kongo det første landet i Afrika som kunngjorde en lov om beskyttelse av urbefolkningens rettigheter.
Før utbruddet av borgerkrigen i 1997 levde også en en del europeere i de større byene i Republikken Kongo, men mange av disse har siden flyttet fra landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.