Republikken Kongos befolkning

Den største etniske gruppen i Republikken Kongo er kongofolkene, også kjent som bakongo, som utgjør rundt 41 prosent av befolkningen. Kongofolkene lever hovedsakelig i de sørlige og sørvestlige delene av landet, og har tradisjonelt drevet med handel, jordbruk og fiske.

Kongofolkene er en samlebetegnelse på flere bantutalende folkegrupper med en rekke forskjellige undergrupper. Langs Kongoelven ved Brazzaville er laari den mest tallrike Bakongo-undergruppen, mens i Republikken Kongos nest største by Pointe Noire utgjør vili den største gruppen. I de nordlige områdene dominerer sangha og batéké. Andre bantutalende undergrupper er yombe, solongo og m'boshi.

Landets urbefolkning inkluderer blant andre ba'aka, mbendjale, mikaya, gyeli, luma, twa og babongo. Urbefolkningen har tradisjonelt vært et nomadisk eller semi-nomadisk jeger- og samlerfolk. En stor del av denne gruppen har holdt til i skogsområdene i nord langs grensen til Kamerun, Gabon og Den sentralafrikanske republikk.

Urbefolkningen har tradisjonelt vært blant de fattigste og mest marginaliserte folkegruppene i samfunnet, og mange har de siste årene flyttet inn til de større byene. Det er ingen pålitelige folketellingsdata om hvor mange av urbefolkningen som fremdeles lever som jeger-samlerfolk, men gruppen anslås å utgjøre mellom 1,4 prosent og 10 prosent av befolkningen. I 2011 ble Republikken Kongo det første landet i Afrika som kunngjorde en lov om beskyttelse av urbefolkningens rettigheter.

Før utbruddet av borgerkrigen i 1997 levde også en en del europeere i de større byene i Republikken Kongo, men mange av disse har siden flyttet fra landet.

Landet er relativt tynt befolket med en befolkningstetthet på 17 mennesker per kvadratkilometer (World Population Review, 2020), og befolkningen er sterkt konsentrert i den sørvestlige delen av landet. Siden slutten av 1960-årene har det vært sterk tilstrømning til byene. 70 prosent av befolkningen lever i urbane strøk i hovedstaden Brazzaville og i havnebyen Point-Noir, og rundt jernbanestrekningen mellom disse byene.

Kristendommen er den dominerende religionen i landet hvor rundt 33 prosent er katolikker, mens cirka 42 prosent er protestanter. Muslimer utgjør rundt 1,6 prosent av befolkningen. Kimbanguist-kirken (se Simon Kimbangu), som har sitt opphav i nabolandet Den demokratiske republikken Kongo, er den viktigste lokale religionen. I tillegg praktiserer mange av innbyggerne i landet også kristendommen og sin tradisjonelle, lokale religion på samme tid.

Fransk er det offisielle språket i landet, og er mye brukt i offisielle sammenhenger og som kommunikasjonsspråk av regjeringen. Fransk er også utbredt i de større byene, mens de fleste lokale folkegruppene taler ulike bantuspråk. Kituba og lingala regnes som nasjonalspråk, og er mye brukt som handelsspråk. I tillegg finnes det over 40 språk som snakkes av urbefolkningen i landet.

• Kongo – bakongo
• Republikken Kongo
• Republikken Kongos geografi
• Republikken Kongos historie
• Republikken Kongos politiske system