Jordans geografi

Geologisk ligger Jordan på det arabiske skjold, som hovedsakelig består av grunnfjellsbergarter. Over disse ligger mange steder fossilførende kambriske lag, og over disse igjen, vesentlig kalksteiner fra kritt og tertiær. Kalklagene fra kritt inneholder fosfatlag, områdevise basaltpartier fra vulkanutbrudd forekommer. Aktive forkastningssoner langs Jordansenkningen og ut i Rødehavet forårsaker tidvis jordskjelv i området.

Landformasjonene kan deles i tre hovedregioner: i vest Jordansenkningen og de vestlige høydene, som strekker seg i hele landets lengderetning nord–sør; øst for disse det østlige platå, som er den nordvestlige utstrekningen av landformasjonene lenger sør; og øst på Den arabiske halvøy, uten noen form for naturlige barrièrer mot nabolandene Syria, Irak og Saudi-Arabia.

Jordansenkningen er del av den afrikansk-syriske Rift Valley, med vannflaten på Dødehavet som laveste punkt på jordoverflaten. Betydelige løsmasser dekker dalbunnen og de lavere partiene. Kunstig vanning har gjort Jordandalen til landets mest produktive jordbruksområde.

De vestlige høydene består av et kupert, til dels opprevet landskap; i nord med karakter av mindre platåer og åser, for så å anta fjellkjedeformasjoner lenger sør. Hele strekningen er skåret opp av øst–vestgående daler som munner ut i Jordansenkningen, de fleste bare med vannføring i vintermånedene.

Høydene er lavest mot nord, 400–1000 meter over havet, mens den sørlige delen reiser seg betydelig høyere. Jordans høyeste fjell, Jebel um Adaami (1823 meter over havet), ligger rett øst for Akaba. Høydene nord for Wadi Hasa består i det vesentligste av kalkstein med basaltpartier. Disse områdene er fra naturens side de mest fruktbare i Jordan og her bor storparten av landets befolkning. Lengre sør blir sandsteiner gradvis mer dominerende.

Storparten av det østlige platå er halvørken eller ørken, omfattende et nordlig område mot Syria, et bredt dalområde, Wadi Sirhan, som strekker seg fra traktene nordøst for Zarqa mot sørøst inn i Saudi-Arabia, og de sørøstlige ørkenområder. Høyden over havet varierer mellom 700–1000 meter, bare dalområdet ligger betydelig lavere. Hele platået er tynt befolket, spesielt ørkenen i sør.