Ifølge forfatningen av 1952, senest revidert i 2003, er Jordan et enhetsstatlig monarki, med parlamentarisk-demokratiske innslag. Monarkiet er arvelig; fra 1999 er Abdullah 2 konge. Kongen godkjenner og forkynner lover. Han erklærer krig, inngår fred og signerer traktater; traktater må imidlertid godkjennes av nasjonalforsamlingen. Kongen er militær øverstkommanderende, utnevner og avskjediger offiserer, gir melding om valg og utnevner statsminister, senatspresident og senatsmedlemmer. Den lovgivende nasjonalforsamlingen, Majlis al-Umma, spiller en mer beskjeden rolle. Den består av to kamre, et folkevalgt representanthus og et utnevnt senat. Representanthuset, Majlis al-Nuwaab, har 110 medlemmer og velges for fire år. Ni av plassene er reservert for kristne, tre for tsjerkessere og seks for kvinner. Partier ble tillatt fra 1993, men representanthuset domineres likevel av uavhengige sentrumskandidater som er lojale overfor kongen. Den islamske aksjonsfront, som fikk 6 av plassene i representanthuset ved valget i 2007, er forsamlingens eneste organiserte parti. Senatet, Majlis al-Ayan, har 55 medlemmer utnevnt av kongen for fire år. Formelt er regjeringen ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

Jordan er fra 1996 delt inn i 12 guvernørstyrte provinser (muhafazah).

Landets rettsvesen er basert både på islamsk rett, franske forbilder og elementer fra britisk common law. Øverste domstol er kassasjonsdomstolen, med sju dommere. Ellers er det tre appelldomstoler, 11 førsteinstansretter og 17 magistratretter som dømmer i mindre sivile saker, foruten to typer religiøse domstoler – sharia-rettene og de kirkelige retter (for ulike kristne grupper).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.