Hallvard Trætteberg, norsk heraldiker. Etter eksamen artium i 1916 og ikke avsluttede studier ved Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania (filologi) og Statens håndverks- og kunstindustriskole samme sted var Trætteberg knyttet til Riksarkivet fra 1919, først i vikariater, men fra 1924 som fast ansatt arkivar, og fra 1940 til 1966 var han førstearkivar ved Riksarkivets Yngre avdeling.

Her fikk han gjennom mer enn 40 års virke en enestående anledning til å sette dagsorden for norsk offentlig debatt om heraldikk, helt fra han i 1930 publiserte et forslag til hvordan norske fylkesvåpen burde se ut, inntil han i 1984 (86 år gammel og for lengst pensjonert) fikk sitt forslag til kommunevåpen for hjembygda Løten godkjent ved kongelig proposisjon. 

Trætteberg utførte også et epokegjørende arbeid med utforming og bruk av det norske riksvåpen, som gjennom hans bidrag i årene 1937–39 fikk den utforming og offisielle status som det har i dag.

Han utgav tallrike arbeider om norsk og utenlandsk heraldikk, blant annet Borg i segl, mynt og våpen (1967). Hans våpenkunst er preget av klarhet, entydighet og en tilbakeføring til heraldikkens eldste former. Hans kompromissløse kamp for enkelhet i heraldikken ble av endel kritikere i samtiden tolket som misforstått puritanisme, men i møtet med vår tids digitalt styrte visuelle univers har hans enkle og stiliserte formspråk funnet mange nye tilhengere.    

Hallvard Trætteberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1966, og han var ridder av den svenske Vasaorden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.