Faktaboks

Hallvard Trætteberg
Født
21. april 1898, Løten
Død
21. november 1987, Oslo
Virke
Heraldiker og arkivmann
Familie

Foreldre: Gårdbruker Jens Trætteberg (1869–1958) og Anne Norderhoug (1872–1956).

Gift 29.3.1930 i Bergen med drakthistoriker Gunvor Ingstad (2.5.1897–1.12.1975), datter av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946).

Brorsønn av Elias Trætteberg (1864–1951); fetter av Signi Trætteberg (1892–1971); svoger til Helge Ingstad (1899–2001) og Anne-Stine Ingstad (1918–1997).

Hallvard Trætteberg sitter ved en pult og maler kommunevåpen. Han har pensel i hånda og et fat med maling. Det ligger to kommunevåpen på bordet.
Hallvard Trætteberg var Norges fremste ekspert på heraldikk. I 43 år var han arkivar og førstearkivar hos Riksarkivaren. Her med Vågans kommunevåpen i front, Levanger lengst bak.
Hallvard Trætteberg
Av /NTB Scanpix.

Hallvard Trætteberg var en norsk heraldiker. Han er kjent som skaperen av moderne offentlig heraldikk i Norge. Han utformet dagens utgave av riksvåpenet og tegnet tallrike kommunevåpen og merker for statlige organer.

Hans oppfatninger om korrekt og god heraldikk har vært normsettende langt utover hans egen produksjon.

Bakgrunn

Trætteberg vokste opp i Løten og tok examen artium på latinlinjen ved Hamar katedralskole i 1916. Deretter begynte han å studere filologi ved universitetet i Kristiania og var samtidig elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, men fullførte ikke utdannelsene. Han hadde noen kortere vikariater i Riksarkivet fra 1919 til 1924.

I 1924 ble han fast ansatt som arkivar i Riksarkivet. Fra 1940 var han førstearkivar og leder for Riksarkivets Yngre avdeling til han tok avskjed 1966.

Et besøk hos den tyske heraldikeren dr. Edwin Redslob i 1929 fikk betydning for Trættebergs innsats som heraldiker. Nevnes må også hans samarbeid fra 1930 med den senere svenske riksheraldiker Harald Fleetwood og hans medarbeider Arvid Berhman, samt den danske stats heraldiske konsulent Poul Bredo Grandjean.

Norsk offentlig heraldikk

Foto av Trætteberg. Han holder et stort metallskilt med riksvåpenet og bokstavene TOLL under, samt en stor papirplakat med riksvåpenet.
Trætteberg tegnet riksvåpenet i flere variasjoner. Til venstre den heraldiske løven fra 1939. Modellen til høyre er fra 1964.
Trætteberg med riksvåpenet, 1983
Av /NTB.
Et rødt kommunevåpen, med en gullfarget bueskytter på kne med pil og bue.
Trætteberg var en forkjemper for den enkle heraldikken: Én farge, én metallisk farge og enkle motiv.
Kommunevåpen Melhus
Av .

I Riksarkivet fikk Trætteberg gjennom mer enn 40 års virke en enestående anledning til å sette dagsorden for norsk offentlig debatt om heraldikk, helt fra han i 1930 publiserte et forslag til hvordan norske fylkesvåpen burde se ut, inntil han i 1984 (86 år gammel og for lengst pensjonert) fikk sitt forslag til kommunevåpen for hjembygda Løten godkjent ved kongelig proposisjon.

Trætteberg utførte også et epokegjørende arbeid med utforming og bruk av det norske riksvåpen, som gjennom hans bidrag i årene 1937–1939 fikk den utforming og offisielle status som det har i dag.

Riksarkivet som heraldisk instans

Fra omkring 1900 hadde Riksarkivet vært sakkyndig instans for departementene i heraldiske spørsmål, særlig når det gjaldt nye byvåpen.

Trætteberg overtok ansvaret for dette oppgavefeltet, systematiserte og utvidet det. Selv om arkivarbeidet gav ham mange andre oppgaver, var heraldikken hans store faglige interesse. Som heraldisk kunstner fortsatte han til han var langt opp i 80-årene. Det første kommunevåpenet hans er fra 1921, det siste – for hjembygda Løten – fra 1984.

Den enestående posisjonen Trætteberg opparbeidet seg som heraldiker, hadde til forutsetning at han var både kunstner og en produktiv forsker. Hans første publikasjon, fra 1930, var en innstilling med forslag til våpen for fylkeskommunene. Det var et program forut for sin tid. Det skulle gå mer enn 25 år før den første fylkeskommunen fikk sitt våpen, men senere ble mange av forslagene realisert.

Riksvåpenet

Riksvåpenet er rødt med en gullfarget løve, krone på toppen
Trættenerg tegnet en ny versjon av riksvåpenet i 1939. Hans versjon hadde forbilder fra høymiddelalderen, men med sin sterke stilisering utfordret det den konvensjonelle smak og skaffet riksvåpenet det litt nedlatende tilnavnet «funkisløven».
Riksvåpenet
Av .

Utover i 1930-årene gjorde Trætteberg grundige studier av riksvåpenets historie. Studiene ledet frem til en kongelig resolusjon av 19. mars 1937, der innholdet i riksvåpenet ble fastsatt i kortfattet fagterminologi, en såkalt blasonering. Resolusjonen gjenspeiler det grunnleggende heraldiske prinsipp at utførelsen av et våpen ikke er bundet til en bestemt gjengivelse, men kan varieres innenfor de rammer som beskrivelsen setter.

To år senere hadde Trætteberg nye tegninger til riksvåpenet ferdig. De hadde nære forbilder i former fra høymiddelalderen, men med sin sterke stilisering utfordret de den konvensjonelle smak og skaffet riksvåpenet det litt nedlatende tilnavnet «funkisløven». Trætteberg selv hevdet at en heraldisk løve skal «lyse av humør, energi og uryggelig selvtillit». At hans versjon av riksløven har etablert seg som et nasjonalt ikon, ser vi ikke minst av avistegnernes forkjærlighet for å karikere den. Han var konsulent for saker angående riksvåpenet til 1983.

Kommune- og fylkesvåpen

Et rødt kommunevåpen med et gullfarget drikkehorn

Kommunevåpenet for hjembygda Løten ble godkjent ved kongelig proposisjon i 1984, da Trætteberg var 86 år.

Kommunevåpen Løten
Av .
Maleri av et kommunevåpen. Våpenskjoldet er blått med tre gullfargede fisk. Krone i gullfarge på toppen.
Mandals byvåpen fra 1921 var det første kommunevåpenet Trætteberg tegnet.
Originaltegning Mandals byvåpen
Av /Riksarkivet.
Kommunevåpen Tromsø
Trætteberg tegnet rundt 50 kommunevåpen, blant annet Tromsøs med en rein.
Kommunevåpen Tromsø
Av .

Sitt første arbeide, våpen for Mandal (1921), utførte Trætteberg under veiledning av førstearkivar Christoffer Brinchmann.

Et av sine viktigste arbeider utførte Trætteberg som sekretær for Norges Bondelags fylkesmerkesnemnd, der han utarbeidet forslag til fylkesmerker i form av skjold, flagg og segl i 1930.

Kvalitetsheraldikk

Fylkesvåpen Nordland
Trætteberg brukte enkle motiver som er lett gjenkjennelige, også på avstand og i små størrelser. Nordland har en nordlandsbåt.
Fylkesvåpen Nordland
Av .
Kommunevåpen Andøy
Andøys kommunevåpen er todelt med et virvelsnitt, tegnet av Trætteberg i 1982.
Kommunevåpen Andøy
Av .

Trætteberg ville «gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlag, etter det gamle kravet til enkelhet»: Et våpen skulle helst ha bare to farger og én figur, og det skulle fremstilles uten perspektiv og skyggelegging.

Dette kunne falle mang en oppdragsgiver tungt for brystet, og det gav Trætteberg rykte som steil og kompromissløs. Men i det lange løp gav den enkle stilen resultater som er helt på linje med det som blir ansett som hensiktsmessig i moderne grafisk formgivning.

I 1938 formulerte Trætteberg det han omtalte som «de heraldiske farvelover»:

  1. Heraldikken har seks tinkturer nemlig gull, sølv, rødt, blått, svart og grønt. Men grønt bør sjelden benyttes.
  2. Et våpen skal ha to tinkturer og må ikke ha flere uten tilstrekkelig grunn.
  3. Et våpen må ha gull eller sølv.
  4. Metall må ikke grense mot metall, og farve ikke mot farve, forsåvidt det gjelder en lang grenselinje.
  5. Bestemte detaljer hos alminnelige figurer, spesielt dyrs bevæpning og lignende kan ha en annen tinktur enn figuren selv. Detaljer som ikke er en del av hovedfiguren, eksempelvis kronen på en løves hode, må ha annen tinktur.
  6. Et våpen må fullt tydelig kunne fremstilles alene ved hjelp av tinkturflater, således at det innenfor skjold- eller flaggkanten ikke fins en eneste strek.

De fleste av disse reglene er fulgt i moderne norske fylkes- og kommunevåpen. Det er ett unntak: Trætteberg skrev «grønt bør sjelden benyttes», likevel er det grønn farge i nesten 20 prosent av kommunevåpnene.

Trættebergs regler er basis for anbefalingene for norske fylkes- og kommunevåpen. I videreutviklet form er disse anbefalingene i dag:

  1. Våpenet skal ha to farger: sølv eller gull, samt rødt, blått, grønt eller svart.
  2. Våpenet skal inneholde bare ett motiv, men samme motiv kan gjentas flere ganger.
  3. Motivet må kunne beskrives entydig med heraldiske faguttrykk.
  4. Motivet skal fremstilles i ren flatetegning, uten bruk av perspektiv og skyggelegging.
  5. Karakteristiske trekk ved motivet skal fremheves.
  6. Motivet skal være så enkelt at det er lett kjennelig også i liten størrelse eller på lang avstand.
  7. Motivet skal fylle skjoldflaten godt.
  8. Våpenet må ikke krenke rettighetene til andre våpeneiere som man behøver å ta hensyn til.
Kommunevåpen for Ringerike og Kongsberg; fylkesvåpen for Troms
Trælleberg hadde variert stil. Et av de enkleste, og kanskje beste, kommunevåpenene han tegnet var for Ringerike i 1961. Ringen skal vise at navnet har betegnet et enhetlig område helt siden sagatiden. Den gir også uttrykk for kongeverdighet og høvdingmakt. Rødt og gull er de kongelige fargene.
Kongsbergs byvåpen er mer komplekst. Motivet er hentet fra Kongsbergs eldste segl fra 1689. Janus-skikkelsen kan stå for kongen i bynavnet, som vender ansiktet både mot sverdet og skålvekten, to symboler på rettferdighet. Kongen kan da oppfattes som den upartiske øverste dommer.

Troms fylkesvåpen ble tegnet i 1959. Symbolet er griffen, et fabeldyr; halvt ørn og halvt løve. Bjarne Erlingsson, som døde i 1313, hadde griffen som våpenmotiv. Han tilhørte den gamle Bjarkøy-ætten og hadde eiendommer i store deler av Troms.

Kommunevåpen for Ringerike og Kongsberg; fylkesvåpen for Troms
Av /Riksarkivet.
Kommunevåpen for Bodø og Steinkjer
Trætteberg ville gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlag, etter det gamle kravet til enkelhet: Et våpen skulle helst ha bare to farger og én figur, og det skulle fremstilles uten perspektiv og skyggelegging. Her eksempler på to av Trættebergs originaltegninger som oppbevares i Riksarkivet. Symbolene er like, men den enkle utformingen og fargebruken gjør dem likevel lett gjenkjennelige.
Kommunevåpen for Bodø og Steinkjer
Av /Riksarkivet.

Innvirkning på norsk heraldikk

Som medlem av pregkomiteen i Norges Bank sørget Trætteberg for at de heraldiske rikssymbolene fikk fremtredende plass og korrekt utforming på den nye myntrekken fra 1960-årene. I vitenskapelige arbeider fra 1960- og 1970-årene la han frem og analyserte motivinnholdet i geistlige middelaldersegl, og han fulgte borgmotivet som heraldisk uttrykk og maktsymbol gjennom mange gamle kultursamfunn.

Da Trætteberg avsluttet sin heraldiske produksjon, kunne han utenom riksvåpenet se tilbake på nærmere 50 våpen for kommuner og fylkeskommuner, kongemonogram for Olav 5., segl for biskoper og bispedømmeråd og merker for militære enheter og statlige etater.

Han oppsummerte sin virksomhet som heraldisk kunstner gjennom en utstilling i Kunstnernes hus i 1975. Han malte også landskaper og andre motiver, og han skjenket en stor samling av sine malerier til hjembygda Løten. Kommunen takket ham 1986 ved å opprette et kunststipend i hans navn.

Annen kunstnerisk virksomhet

Badestrand 13
Trætteberg var hele tiden også vært virksom som maler. Han har for det meste malt landskaper med figurscener. Stilen er realistisk, av og til med en viss dekorativ stilisering som kan sammenlignes med heraldikken, i form av forenklet geometrisk figurfremstilling, markert penselføring og samstemte, klare og lysende farger.
Badestrand 13
Av /Løten kommune.
Hallvard Trætteberg holder en utstillingsplakat. På plakaten står det Halvard Trætteberg, malerier 1920-1980, Løten folkebibliotek.

Hallvard Trætteberg under åpningen av en utstilling i Løten folkebibliotek 1980. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Hallvard Trætteberg
Av /NTB Scanpix ※.

Trætteberg har blant annet utført 45 symbolfremstillinger i kvadratiske felter i det utvendige rekkverket i 3. etasje, Oslo Rådhus (skisser 1940-1943, utført i gjennombrutt stein i 1945). Symbolene består av enkle, stiliserte og geometriske figurer, ornamenter og ideogrammer, som fremstiller faser i menneskelivet, mytologiske scener, kosmiske begreper og naturlover.

Trætteberg var hele tiden også virksom som maler, og debuterte på Høstutstillingen i 1934. Han har for det meste malt landskaper med figurscener. Stilen er realistisk, av og til med en viss dekorativ stilisering som kan sammenlignes med heraldikken, i form av forenklet geometrisk figurfremstilling, markert penselføring og samstemte, klare og lysende farger.

Utmerkelser

Hallvard Trætteberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1966 og var ridder av den svenske Vasaordenen.

Utgivelser

Hallvard Trætteberg
Hallvard Trætteberg
Av /NTB.

Han utgav tallrike arbeider om norsk og utenlandsk heraldikk, blant annet Borg i segl, mynt og våpen (1967). Hans våpenkunst er preget av klarhet, entydighet og en tilbakeføring til heraldikkens eldste former. Hans kompromissløse kamp for enkelhet i heraldikken ble av endel kritikere i samtiden tolket som misforstått puritanisme, men i møtet med vår tids digitalt styrte visuelle univers har hans enkle og stiliserte formspråk funnet mange nye tilhengere.

Utvalgte utgivelser:

  • Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, 1930
  • Norges statssymboler til 1814, i HT, bd. 29, 1930–33, s. 479–519 og 559–610
  • Norske fylker og fylkesmerker, i Norges herredsforbunds tidsskrift 1933, s. 104–117
  • Norges krone og våpen, i Festskrift til professor Francis Bull på 50-årsdagen, 1937, s. 343–363
  • Heraldiske farvelover, Malmö 1939
  • Geistlige segl i Nidaros, i Den norske kirkeprovins. Katalog for den historiske utstilling, 1953, s. 41–55
  • Borg i segl, mynt og våpen, 1967
  • Geistlige segl i Bergens bispedømme ca. 1250–1530, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Frå Selja til Bjørgvin, Bergen 1968, s. 63–113
  • Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200–1537, DNVA Skr. II Ny serie nr. 13, 1977

Utstillinger

  • Høstutstillingen, 1934
  • Høstutstillingen, 1945-1948
  • Peer Gynt stemnet, 1974
  • Edvard Munch og andre Løten-kunstnere, 1982

Stillinger, medlemskap og verv

  • Amanuensis Historiografisk Samling 1923-24
  • midlertidig arkivar, Riksarkivet 1924-30, arkivar, 1930-40, førstearkivar, 1940-66, fungerende riksarkivar 1959-60, 1964-65
  • konsulent heraldiske fagspørsmål for departement og kommuner 1930-80
  • heraldisk ansvarlig medlem Norges Banks prege-utvalg for mynter og medaljer 1962-82
  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Medlem Landsforeningen Norske Malere
  • Societas Heraldic Scandinavica
  • Académie International d'Heraldique
  • æresmedlem Norsk Heraldisk Forening 1978

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Utsmykning Borgarsyssel Museum nye kapell (1930-32)
  • 45 billedfelter i steinrekkverk omkring festetasjen, Oslo Rådhus (1939-45)
  • Tegninger til våpen, segl, flagg, monogrammer for Den norske stat (herunder Konge og regjering)
  • Fylkeskommuner
  • Kommuner
  • Den norske Kirke
  • Det norske Forsvaret
  • Den kongelig Mynt
  • Politiet i tida 1921-82
  • Løten, Nord-Fron, Sarpsborg og Oslo kommuner

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Offentlig heraldikk i Norge 1921–1975. Våpen, flagg, segl, symboler, utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1975
  • T. Eken: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • O. K. Solberg: Hallvard Trætteberg – om hans malerier, Løten 1989
  • K. Johannessen: Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898–1998, 1998

Faktaboks

Hallvard Trætteberg
Historisk befolkningsregister-ID
pf01037052003713

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg