De eldste spor etter steinaldermennesker i Hurum fra rundt 9000 f.Kr. er funnet ved Nåbyvann (163 moh.). I eldre steinalder var Hurum et av nøstvetkulturens kjerneområder. I arkeologisk sammenheng er Hurum særlig kjent for monumentale graver fra yngre steinalder og bronsealder, blant annet dyssegravene på Rødtangen, hellekistene på Verket, og ei rekke store gravrøyser fra bronsealderen langs kysten.
Det smale Svelviksundet i Drammensfjorden ser ut til å ha stor strategisk betydning for framveksten av et lokalt maktsentrum på storgården Hov i jernalderen. Oldtidsveien Sandsstien går tvers over Hurumlandet og forbinder Svelviksundet med naturhavna Sandspollen ved Drøbaksundet. På Hov ble Hurum kirke, som er ei romansk steinkirke, bygd en gang på 1100-tallet og vigsla til jomfru Maria.
I høymiddelalderen før svartedauden fantes det snaut 100 gårdsbruk i bygda. Saltkoking var ei viktig næring, og landskylda av gårdene i Hurum ble regna i salt. Rundt 40 prosent av gårdsbrukene ble liggende øde under krisetidene i seinmiddelalderen.
På 1390-tallet ble Tronstad adelig setegård, da adelsmannen Ogmund Berdorsson Bolt etablerte seg her. Gården kom i 1582 i adelsfamilien Huitfeldts eie. Det er lokalhistoriske samlinger på gården og minnestein over sjøhelten Iver Huitfeldt. Det Huitfeldtske gravkapell ved Hurum kirke rommer blant annet Tønne og Iver Huitfeldts sarkofager. Kirkeskipet Dannebrog er en tro kopi av skipet som under ledelse av Iver Huitfeldt ble sprengt i lufta i slaget ved Køge Bugt i 1710. Minnestøtte utafor kirka med kanon fra krigsskipet. På 1720-tallet gav Huitfeldts enke Hurum kirke en praktfull preikestol og messehagel, som begge fortsatt er i bruk.
På 1500-tallet kom oppgangssaga til i Hurum og la grunnlaget for storstilt trelasteksport som brakte enkelte bønder stor velstand. Gårdsbygninger fra 1600-tallet er bevart og freda på gårdene Selvik, Holm og Jaren mellom. Strandstedene Holmsbu og Filtvet vokste fram på 1700-tallet rundt havner der det ble lasta trelast. Den gamle trehusbebyggelsen er best bevart i Holmsbu, som regnes som et verneverdig trehusmiljø.
På 1800-tallet var sjøfart og isdrift viktige næringer i Hurum. Filtvet fyr ble bygd i 1840. Skipsbygginga hadde lange tradisjoner. Småbåten av typen Knivsvikpram eller Holmsbupram er en klinkbygd båt som er særlig godt tilpassa de sterke strømforholdene i Drammensfjorden.
Fra slutten av århundret ble også sommerturisme viktig i Holmsbu, på Rødtangen, Filtvet og Storsand. I Holmsbu fantes det en kunstnerkoloni i tida 1911–1962, i kretsen rundt Henrik Sørensen. Holmsbu kunstmuseum (ferdigstilt 1973) ved Holmsbustøa har litt over hundre malerier av Sørensen, Oluf Wold Torne og Thorvald Erichsen. Holmsbu kirke fikk på 1950-tallet og 1960-tallet rik interiørutsmykning av de såkalte Holmsbumalerne.
Industristedene Sætre og Tofte utvikla en sterk arbeiderklassekultur, og kommunen ble styrt av Arbeiderpartiet fra og med 1920. Industrien fortsatte å dominere samfunnsutviklinga langt ut i etterkrigstida. Så seint som i 1983 fikk Arbeiderpartiet 50,7 prosent av stemmene ved kommunevalget.
I nyere tid bidro den såkalte hovedflyplassaken til å sette Hurum på kartet, da Stortinget i 1988 vedtok at ny hovedflyplass for Østlandet skulle ligge her. Saken utløste et omfattende politisk spill og stor debatt. I 1990 vedtok Stortinget at ny flyplass i stedet skulle bygges på Gardermoen. Også bygging av Oslofjordforbindelsen med Oslofjordtunnelen fra Hurum til Frogn (vedtatt 1996, ferdigstilt 2000) var en stor politisk sak.
Utover på 2000-tallet førte økt tilflytting av pendlere til den nordre delen av kommunen og industridød på Sætre og Tofte til svekkelse av det tradisjonelle industriarbeidermiljøet i kommunen. Fra og med kommunevalget 2011 var Høyre kommunens største parti.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.