Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Hurum, kommune i Buskerud fylke, på den sørlige delen av Hurumlandet, halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden; kommunen grenser i nord til Røyken. Hurum omfatter også noen små øyer sør for Hurumlandet, blant annet Mølen, Ranvikholmen og Tofteholmen.

Hurum har hatt uendrete grenser siden det lokale selvstyret ble innført i 1837. Holmsbu var ladested fra 1847, men fikk aldri eget kommunestyre og var styrt sammen med Hurum etter formannskapsloven for herredskommuner.

Asker, Røyken og Hurum kommuner har inngått intensjonsavtale om å slå seg sammen til Asker kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen består av Oslofeltets permiske magmabergarter i størstedelen av kommunen, hovedsakelig drammensgranitt. Det går en stripe grunnfjellsgneis i øst langs Oslofjorden, og en stripe kambrosilur langs kysten i sørvest. Landet hever seg nokså bratt fra sjøen til ca. 150 moh., og nesten 4/5 av arealet i kommunen ligger mellom 150 og 300 moh.

Karakteristisk for landskapet er skogkledde åser opp til 361 moh. (Stikkvannskollen), med smådaler innimellom, de fleste i nord–sør-retning. Sandungsdalen sør for vannet Sandungen (149 moh.) er den største. Den nordligste delen av dalen er flat, åpen og oppdyrket; den sørligste delen er trang og bratt. Tvers over Hurumlandet, mellom Drammensfjorden og Oslofjorden, ligger restene av en stor endemorene (isranddannelse). Den stenger nesten Drammensfjorden ved Svelvik/Verket (Svelvikmorenen) og er fremtredende ved Oslofjorden i Storsand vis-à-vis Drøbak. Endemorenen har demt opp Sandungen i innlandet.

Jordbruksområdene ligger for størstedelen litt innenfor kysten i sørvest, utenfor morenen. Tofteholmen, Ranvikholmen og Mølen er fredet pga. interessant geologi og et egenartet planteliv. Plantelivet er rikest på Mølen, med kraftig lindeskog og misteltein.

En rekke steinalderfunn vitner om en meget gammel bosetning, blant annet er det mange gravhauger langs stranden. Dagens bosetning er i vesentlig grad konsentrert til tettstedene langs kysten (innbyggere i 2016): Tofte (3 062), Sætre (5 621, herav 3 549 i Hurum) og Holmsbu (308). Bosetningen finner en ellers særlig i Sandungsdalen med tettstedet og administrasjonssenteret Klokkarstua (692 innbyggere 2016). Dette året bodde i alt 82 prosent av kommunens innbyggere i tettsteder mot 81 prosent i Buskerud som helhet.

Hurum har hatt vekst i folketallet siden midt på 1970-tallet, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig, mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet.

Hurum kom tidlig med i den industrielle utvikling og har tradisjonelt vært en typisk industrikommune. Allerede på slutten av 1700-tallet lå det et glassverk på morenetangen vis-à-vis Svelvik, og stedet kalles ennå Verket. Med nedleggelsen av sprengstoffproduksjonen i Sætre fra 2005 og virksomheten ved Södra Cell Tofte i Tofte i 2013 har kommunen mistet det typiske industripreget. Statkraft og Södra Cell inngikk 2014 en intensjonsavtale om å bygge en biodrivstoffabrikk i det gamle fabrikkanlegget på Tofte.

I 2013, før nedleggelsen av Södra Cell Tofte, var ennå 21 prosent av  Hurums arbeidsplasser i industri. Etter nedleggelsen er industriens andel redusert til  prosent (2015), 10 prosent inkludert  bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer i Hurum etter sysselsetting er kjemisk industri, gummi-/plast- og mineralsk industri og møbel- og annen industri med henholdsvis 29, 23 og 14 prosent av de ansatte i industrien 2014. For øvrig merkes trelast-/trevareindustri og papir-/papirvareindustri, begge med åtte prosent av industrisysselsettingen, og bergverk med fire prosent, særlig sandtak og grusdrift på Storsand og Verket.

Primærnæringene omfatter vel 2 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Jordbruket er i stor grad basert på kornproduksjon og hagebruk. Av jordbruksarealet nyttes 57 prosent til korn og oljevekster (2016). Skogen er viktig, og det ble 2012 avvirket 38 700 m3 tømmer, hovedsakelig gran.

Svært mange i Hurum har arbeid utenfor kommunen. I 2015 gjaldt dette 58 prosent av kommunens bosatte yrkestakere hvorav 13 prosent hadde arbeid i Oslo, 14 prosent i Asker og Bærum, åtte prosent i Drammen og i alt 14 prosent i Drammen-området for øvrig.

Fv. 289 går tvers over Hurumlandet, fra Verket til Sætre der den knyttes til Rv. 23 fra E6 i Frogn via Oslofjordtunnelen til Drammen. Fra Rv. 23 fører Fv. 165 til Slemmestad i Røyken; denne gir korteste forbindelse til Oslo. Fra Sætre går Fv. 281 rundt Hurumlandet, via Storsand, Filtvet, Tofte til Klokkarstua. Bilfergeforbindelse Verket–Svelvik, landets korteste fergestrekning.

Hurum hører til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett. Kommunen svarer til de tre soknene Filtvet/Tofte, Hurum og Kongsdelene i Lier prosti i Tunsberg bispedømmeDen norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Region Vestviken sammen med Lier og Røyken.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hurum til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Hurum kirke er en middelaldersk steinkirke (bygd ca. 1150), vigslet Jomfru Maria. Døpefont og prekestol fra 1750. Like ved ligger Det huitfeldtske gravkapell med Tønne og Iver Huitfeldts sarkofager. Kirkeskipet Dannebrog er en tro kopi av skipet som under ledelse av Iver Huitfeldt ble sprengt i luften i slaget ved Køge Bugt 1710. Tronstad gård tilhørte slekten Bolt på 1300- og 1400-tallet og kom på slutten av 1600-tallet på familien Huitfeldts hender; lokalhistoriske samlinger på gården. Minnestein over sjøhelten Iver Huitfeldt som bodde her.

Severdig er også strandstedet Holmsbu med billedgalleri med bilder av Henrik Sørensen, Oluf Wold Torne og Torvald Erichsen.

Våpenet (godkjent 1979) har to blå skråbjelker, dannet ved bølgesnitt, mot en sølv bakgrunn; illustrerer kommunens plassering.

Navn. Navnet kommer av norrønt Huðrimar, trolig av hunþō eller hunþi, 'jakt, fangst', og norrønt rimi, 'jordrygg': 'høydedragene hvor det drives jakt'.

  • Beronka, Johan: Hurum kommune gjennem hundre år: 1837–1937, 1937, Finn boken
  • Eier, Sigfred L.: Hurums historie, 1963-[2004], 3 b., Finn boken
  • Johnsen, Oscar Albert: Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse, 1903, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.