Tore Hund

Tore Hund var en norsk høvding som bodde på Bjarkøy i Troms i vikingtiden. Han er mest kjent i norsk historie for å være en av Olav den helliges drapsmenn ved slaget på Stiklestad i 1030.

Av /Fra Heimskringla, J.M Stenersens forlag AS.

Høvding er en lederfigur i samfunn som er organisert i stammer, familier eller slektsgrupper. En høvding kan også være leder for en gruppe eller et område innen en større politisk enhet og dermed være underordnet en regent eller president.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt ‘hode’

Ordet høvding kommer fra norrønt for «hode». Det tilsvarer «chief» på engelsk, som også stammer fra ordet «hode» (caputlatin).

På norsk blir betegnelsen særlig brukt om ledere i vikingtiden og lederne i amerikanske urfolksgrupper.

Bakgrunn

Sitting Bull (Thathanka Ijotake) var en høvding fra urfolket Lakota (tidligere kjent som sioux) i nåværende Sør-Dakota i USA.

.

Både det norrøne høvding og det latinske caput viser til den som har autoritet til å lede en gruppe. Via middelalderfransk chiés ble dette ordet til chief på engelsk. Da europeerne i løpet av kolonitiden trengte et generelt begrep for politiske autoriteter på mellomnivå som nå ble inkorporert i europeiske stater, tok man i bruk dette begrepet fra antikk historie. Dermed ble ordet spredt over hele verden som en betegnelse på lokalt fundert eller tradisjonell autoritet innenfor et moderne samfunn.

I en rekke land i Amerika, Afrika og Asia finnes det eksempler på lokalt avgrenset herredømme med varierende grad av myndighet innen staten. Eksempler er nana i Ghana, nkosi i Sør-Afrika og rangatiraNew Zealand, samt tribal chiefs i urfolkssamfunn i USA og Canada. Det samme mønsteret av tradisjonell autoritet innen et imperialt system kan man se i form av sjeiker i den arabiske verden.

Lederskap og makt

I norsk er høvdingfiguren gjerne knyttet til vikingtiden som en periode uten konge og statsmakt og som endte med politisk samling. Denne tankegangen går lett sammen med alminnelig tenkning om historisk og politisk utvikling som et løp mot stadig større sosial kompleksitet og mer konsentrasjon av makt. Man føyer førstatlige politiske systemer inn langs en evolusjonær linje hvor små, slektsbaserte grupper vokser og blir til stammer og folk, under ledelse av høvdinger og småkonger. Dermed forbindes ordet lett med navn på små, men hierarkisk ordnede grupper som stamme og klan.

Ordet høvding kan imidlertid også vise til makt basert på karismatiske eller åndelige egenskaper, for eksempel når man snakker om «åndshøvdinger» og «enere» i en eller annen disiplin, med evne til å samle folk rundt seg.

I historie og samfunnsvitenskap kan disse benevnelsene gjenkjennes i forskjellige perspektiver på historisk utvikling og samling av politisk makt. Moderne nasjonalstater, som Norge, ser gjerne sin historie i evolusjonistiske termer, altså en linje fra grupper av jegere og sankere (engelsk: band societies) via stammer og høvdingdømmer til kongeriker og nasjonalstater. I denne utviklingen spiller gjerne militær styrke en avgjørende rolle. Ved å flytte fokus til andre former for makt, åpner man for å fange opp at høvdinger kan få sin makt på en rekke ulike måter.

Mens eldre forskning søkte å plassere betegnelsene «høvding» og «stamme» langs en linje fra primitiv til utviklet, retter nyere forskning oppmerksomheten mer mot kildene for høvdingfigurens makt. Studier av vikinghøvdingenes makt viser hvordan deres anseelse handlet like mye om gjestfrihet, å gi rause gaver og å knytte allianser som våpenmakt, men hele tiden innenfor et samfunn der slektsrelasjoner (ætt) var grunnlaget for individets eksistens.

Ved siden av raushet kan andre kilder for en høvdings makt ligge i vedkommendes relasjoner med ånder, makter og opprinnelsessteder, foruten deltagelse i handelsnettverk og gruppens kontroll med viktige ressurser.

Moderne forskning fokuserer videre på hvordan ulike former for akkumulering av makt kan gi opphav til forskjellige former for herredømme. I det siste perspektivet ser man hvordan høvdinger også kan få sin plass som en slags mellomledere i større politiske systemer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg