Ragnar Lodbrok, nordisk sagnkonge. Sagndiktningen om ham og hans sønner må ha begynt alt på 800-tallet. Den blomstret frodig i England, Danmark og Island i middelalderen. Mest kjent er Ragnars saga lóðbrókar, en islandsk fornaldarsaga, som også Saxo har kjent og brukt. Den er overlevert i en senere form fra slutten av 1200-tallet. Ragnar iført sin loðbrók drepte lindormen og vant Tora Borgarhjort; han ble senere gift med Aslaug (også kalt Kråka), herjet i England, ble fanget av kong Ella og døde i ormegården; hans sønner hevnet ham, lot riste blodørn på kong Ellas rygg og vant hele England. Et orknøysk dikt, Krákumál, fra 1100-tallet er lagt i munnen på den døende Ragnar. Sagaen og diktet er oversatt av S. Eskeland (2. oppl. 1944).

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.