Avaldsnesfunnet

Det har vært foretatt gravninger i Flagghaugen ved flere anledninger. En større utgravning fant sted i regi av presten Claus Munkeberg i 1725. Man fant blant annet perler og leirkar, men funnene fra denne utgravningen er tapt. I 1834 lot en annen prest, Lyder Brun, haugen bli gravd bort for å skaffe kirkegårdsjord. På det tidspunktet var haugen rundt 43 meter i diameter og 4–5 meter høy.

Flagghaugen viste seg å romme en stor hellekiste eller kammer av stein med indre trekledning. I kammeret var en mann blitt stedt til hvile, blant annet med et svært rikt utstyr av våpen. Flagghauggraven er en av de rikeste germanske fyrstegravene i Europa fra denne perioden. Det eksklusive utstyret av våpen, smykker og andre gjenstander er antagelig bare delvis bevart og ble til dels ødelagt under opptagelsen.

Blant sakene kan nevnes et kort sverd med sølvbeslått treslire som minner om den romerske gladius og en skjoldbule av sølv, en stor halsring av gull og et utvalg av romerske bronsekar. En vakker bronsevase har snodd hank og sølvbelagt overstykke.

Avaldsnesfunnet hører til en gruppe rikt utstyrte jordfestegraver, som stammer fra yngre romersk jernalder (200–400 evt.) og finnes på forskjellige steder i Norge, Danmark og Sverige, samt i det nåværende Tyskland og Polen.

• jernalderen i Norge

• Shetelig, H.: Vestlandske graver fra jernalderen, 1912, Finn boken
• Slomann, W.: "En antikvarisk-historisk skisse omkring Avaldsnesfunnet" i Viking 28 (1964), 5–38