Avaldsnesfunnet

Avaldsnes- eller Flagghaugfunnet kalles en rik fyrstegrav fra første halvdel av 200-tallet e.Kr. fra gravhaugen Flagghaugen ved Avaldsnes kirke på Karmøy i Rogaland. I eldre kilder kalles haugen Kongshaugen eller Kong Augvalds grav.

Avaldsnes og distriktet rundt utgjør et av Norges mest fortettede fornminnemiljøer. I området fantes det tidligere et betydelig antall store gravhauger, og flere eksisterer fremdeles. Til de mest monumentale haugene skal vi regne Flagghaugen på Avaldsnes prestegård og den nærliggende Kjellerhaugen. En rekke av haugene har vist seg å skjule graver med importgjenstander av svært høy kvalitet.

Det har vært foretatt gravninger i Flagghaugen ved flere anledninger. En større utgravning fant sted i regi av presten Claus Munkeberg i 1725. Man fant blant annet perler og leirkar, men funnene fra denne utgravningen er tapt. I 1834 lot en annen prest, Lyder Brun, haugen bli gravd bort for å skaffe kirkegårdsjord. På det tidspunktet var haugen ca. 43 meter i diameter og 4-5 meter høy.

Flagghaugen viste seg å romme en stor hellekiste eller kammer av stein med indre trekledning. I kammeret var en mann blitt stedt til hvile, blant annet med et svært rikt utstyr av våpen. Flagghauggraven er en av de rikeste germanske fyrstegravene i Europa fra denne perioden. Det eksklusive utstyret av våpen, smykker og andre gjenstander er antagelig bare delvis bevart og ble til dels ødelagt under opptagelsen.

Blant sakene kan nevnes et kort sverd med sølvbeslått treslire som minner om den romerske gladius og en skjoldbule av sølv, en stor halsring av gull og et utvalg av romerske bronsekar. En vakker bronsevase har snodd hank og sølvbelagt overstykke.

Avaldsnesfunnet hører til en gruppe rikt utstyrte jordfestegraver, som stammer fra yngre romersk jernalder og finnes på forskjellige steder i Norge, Danmark og Sverige, samt i det nåværende Tyskland og Polen.

• Shetelig, H.: Vestlandske graver fra jernalderen, 1912, Finn boken
• Slomann, W.: "En antikvarisk-historisk skisse omkring Avaldsnesfunnet" i Viking 28 (1964), 5–38