Beleiring, inneslutning (cernering) av en festning eller et befestet område for å erobre den ved angrep eller tvinge den til overgivelse, f.eks. som følge av mangel på vann, mat, medisiner eller ammunisjon.

I tidligere tider var beleiring en vanlig form for krigføring fordi den som ble angrepet, konsentrerte sine styrker i festninger og gjorde utfall fra disse mot de angripende styrker. Angriperen måtte derfor beleire festningene for å kunne løse sitt oppdrag. Senere lærte angriperne å sette igjen mindre styrker for å passe på festningene, mens hovedstyrken opererte utenom eller mellom disse.

Skyttergravskrigen under den første verdenskrig hadde mange likhetspunkter med en beleiringskrig. Under den annen verdenskrig var kampene ved Stalingrad og Tobruk kjente eksempler på beleiring. Fra Norges krig i 1940 er beleiringen av Hegra festning et eksempel på hva en styrke kan oppnå overfor en overlegen fiende på denne måten. Også striden ved Dien Bien Phu under sluttfasen av de franske kamper mot Vietminh i Indokina i 1954, hvor franske styrker holdt stand mot en langt overlegen Vietminh-styrke i flere måneder, var en utpreget beleiring.

Kjernevåpen, styrte raketter osv. gjør beleiring mindre sannsynlig i en fremtidig storkrig, men i kriger hvor slike våpen ikke tas i bruk, er metoden en aktuell form for krigføring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.