Faktaboks

Mjøsa
Vassdrag

Glommavassdraget

Viktigste tilløp
Gudbrandsdalslågen
Viktigste utløp
Vorma
Areal
369 km²
Høyde over havet
122 moh.
Reguleringshøyde
119,54-123,15 moh.
Dybde
453 m
Magasinvolum
1312 millioner m³
Volum
56 kubikkilometer
Mjøssamlingene

Mjøsa har avløp til Vorma ved Minnesund.

Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Mjøsa er en innsjø på grensa mellom Innlandet og Akershus fylker. Den er Norges største innsjø, og dekker et areal på 369 kvadratkilometer, har en lengde på 117 kilometer, et volum på 56 kubikkilometer og ligger 122 meter over havet (regulert høyde 123,2–119,6 meter over havet, middelvannstand 122 meter over havet).

I sør er Mjøsa 2–3 kilometer bred, og i den nordlige delen mellom Gjøvik og Lillehammer jevnt cirka 2 kilometer bred; mellom disse områdene vider den seg ut og har en største bredde på cirka 15 kilometer (Totenvika–Hamar). Med største dyp på 453 meter er Mjøsa Norges fjerde dypeste innsjø. Det er også Europas fjerde dypeste innsjø.

Mjøsa ligger i en gammel dal, muligens i en geologisk svakhetssone. Dalen er utgravd av isen gjennom flere istider til en fjordsjø med terskel ved Minnesund. Hovedtilløpet er Gudbrandsdalslågen; avløpet Vorma knytter Mjøsa sammen med Glomma. Mellom Neshalvøya og Hamar går Furnesfjorden mot nord. Utenfor enden av Neshalvøya ligger Helgøya. Ved Mjøsa ligger byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer. På begge sider, Hedmarken i øst og Toten i vest, ligger mjøsbygdene, som hører til de mest fruktbare jordbruksdistriktene i landet.

Fiskebestand

Mjøsørret
Fisket etter Mjøsas storørret er i vekst.
Mjøsørret
Lisens: CC BY SA 3.0
Lågåsildfiske
Lågåsildfisket var tidligere et betydelig matfiske i Mjøsa. Bildet er tatt ved Vingrom i 1901.
Av /Anno museum.
Lisens: CC BY ND 4.0

Mjøsa er rik på fisk, spesielt lagesild, sik, ørret, abbor og gjedde. Foruten de nevnte artene finnes harr, krøkle, hork, lake, mort, vederbuk, gullbust, laue, karuss, brasme, ørekyt, nipigget stingsild, steinulke, hornulke og elveniøye, i alt 20 arter.

Fisket etter lagesild (lågåsild) har lange tradisjoner, men interessen for dette fisket er mindre enn tidligere. Fisket etter Mjøsas storørret er imidlertid i vekst. Ørreten gyter i flere av Mjøsas sideelver (mest kjent er hunderørreten) og vokser seg stor i Mjøsa. Ørretbestanden i Mjøsa ble redusert på grunn av reguleringer i elvene og på grunn av forurensning, men ulike forvaltningstiltak gjør at fisket i dag er godt. Mjøsa er den eneste kjente lokaliteten for hornulke i Norge.

Regulering og flom

Man regulerte Mjøsa opprinnelig for å gjøre Vorma seilbar mellom Eidsvoll og Mjøsa i forbindelse med åpningen av Hovedbanen; senere kom fire reguleringer ved Svanfossen i 1961. Laveste regulerte vannstand tilsvarer den naturlige lavvannstand. Mjøsa er vintermagasin for kraftverkene i Glomma.

Mjøsa når sin høyeste vannstand normalt tidlig i juni, under snøsmelting i øvre deler av nedbørfeltet (Ottaflommen). Høstflom kan forekomme, men er sjelden. Den største flommen som er kjent i historisk tid, var Storofsen i 1789.

De største kjente flommene i Mjøsa

År Dato Vannstand
1789 24. juli 128,00
1860 22. juni 127,97
1827 5. juni 126,50
1808 Ukjent 126,40
1927 11. juli 126,21
1995 11. juni 125,84
1863 26. juni 125,80
1846 23. juni 125,70
1967 7. juni 125,62
1910 18. juni 125,60

Miljøtilstand

Morskogen
Nordover fra Minnesund er Mjøsas østbredd sterkt preget av jernbane- og vegutbygginger.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY SA 4.0

Fra 1950-tallet og spesielt utover på 1960-tallet ble Mjøsas vannkvalitet stadig dårligere. Da det oppstod kraftige oppblomstringer av cyanobakterier (blågrønnalger) i 1975–1976, ble situasjonen vurdert som kritisk. Årsaken til problemene var en stadig økende belastning av næringsstoffer fra jordbruk, befolkning og industri.

Mjøsaksjonen i perioden 1973–1980 og videre tiltak for å redusere forurensningstilførslene var avgjørende for å bringe Mjøsa tilbake til en akseptabel eller nær akseptabel tilstand. Dette har i hovedsak vært situasjonen de fleste årene etter cirka 1990. Mjøsaksjonen omfattet bygging av større og mindre kloakkrenseanlegg, anlegg for håndtering av husdyrgjødsel i jordbruket, samt holdningsskapende arbeid.

Mjøsa overvåkes kontinuerlig av Norsk institutt for vannforskning. I 2018 ble det for første gang gjort målinger av mikroplast i bunnsedimenter. Prøvene viste vesentlig høyere verdier utenfor Hamar og andre befolkningssentra enn i dypvannssedimentene.

Mjøsa er blitt varmere som følge av klimaendringer. Middeltemperaturen i juni–oktober har økt med om lag 1,9 °C fra 1972 til 2017. Et varmere klima vil redusere isleggingsperiodene og øke tilførsler av næringsstoffer, tarmbakterier, partikler og organisk stoff fra nedbørfeltet. Dette vil endre lysforhold, sirkulasjonsforhold og produktivitet, og dermed også påvirke vekst og utvikling av alger, planter og dyr i Mjøsa.

Samferdsel

Dybdekart Mjøsa

Tidligere var Mjøsa en viktig kommunikasjonsåre med stor skipsfart, dampskip fra 1840. Hjulbåten Skibladner seiler mellom mjøsbyene om sommeren. Bruer ved Minnesund, Lillehammer–Vingnes og mellom Moelv og Biri. E6 krysser Mjøsa alle tre steder.

Navnet

Den norrøne forma Mjǫrs, urnordisk *Mersu, kommer sannsynligvis av den fellesgermanske verbforma *mer‑/*mar-, 'knuse'. Navnet kan vise til de store forekomstene av sand- og grusmasser ved Minnesund og langs Vorma nedover mot Eidsvoll. Et tapt elvenavn *Mors har gitt opphav til bynavnet Moss og den danske øya Mors, hvor det også finnes sand- og grusmasser i omgivelsene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Selstad, Tor & Arve Stensrud: Den store Mjøsboka : vannet – landet – folket, andre utgave, 1991. Les i Nasjonalbiblioteket.

Kommentarer (1)

skrev Harald Bjorvand

Hei,
Etymologien til Mjøsa er gal. Ei rot *mer- ‘skinne’ lar seg ikke påvise. Mjøsa har heller sammenheng med norrønt merja ‘knuse’, og navnet sikter da til de store sand- og grusforekomstene ved sjøens utløp i Vorma, se nettutgaven til Norsk stadnamnleksikon.

Harald Bjorvand
Prof. Em. i germansk filologi, UiO.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg