Solbergfoss

Solbergfoss, som opprinnelig var 5,5 meter høy, ble i 1924 utbygd i kraftstasjonen Mørkfoss–Solbergfoss sammen med fallstrekningen oppover til toppen av Vittenbergfoss, samt Mørkfoss ved utløpet av Øyeren. Anlegget er kjent som Solbergfoss I med en maskininstallasjon på 108 megawatt (MW). Solbergfoss ble i 1985 utvidet med en ytterligere maskininstallasjon på 100 MW i Solbergfoss II.

Per 2023 har Solbergfoss en maskininstallasjon på i alt 201 MW og en samlet midlere årsproduksjon på 1048 gigawatt (GWh). Brutto fallhøyde på kraftverkene er 20,5 meter. Eier er E-CO Vannkraft AS med såkalte skinnebusser.

En modell i skala 1:25 av Solbergfoss kraftverk ligger ved Skjærsjøen i Maridalen i Oslo. Før utbyggingen av Solbergfoss ble Glommas bunnforhold ved sprengning, utgraving og støp kopiert her i en lengde på om lag 100 meter. Modellen besto av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann, elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. I dette miniatyranlegget ble halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva brukt til forsøk med dimensjon, beliggenhet og utforming av det planlagte anlegget i Solbergfoss ved ulike vannføringer. Modellen er i dag delvis overgrodd, men kan fortsatt beskues.

Mellom Askim og Solbergfoss lå den 7,9 kilometer lange, normalsporede Solbergfossbanen, åpnet 1918 for å transportere turbiner og annet tungt utstyr til anlegget av kraftverket ved Solbergfoss. Ved anleggets slutt ble linjen brukt til persontransport med såkalte skinnebusser, en trafikk som ble lagt ned 1965.

• Solbergfoss I
• Solbergfoss II
• energi i Norge
• kulturminner i norsk kraftproduksjon
• elvekraftverk