Sint Eustatius

Sint Eustatius er vulkansk og sadelformet, og måler opptil 3,3 kilometer øst-vest og 7,8 kilometer nord-sør. Høyeste punkt er i sør på vulkanen Mount Mazinga, 601 meter over havet. Det er et par mindre fjell i nordvest. Øya har en lav og flat sentralslette. Det finnes noen få bekker, men ingen permanente elver eller innsjøer. Kysten er preget av bratte klipper. Det er en sandstrand i nordøst.

Sint Eustatius marinpark med korallrev omgir hele øya til 30 meters dyp og opptil tre kilometer fra land. Marinparken ble opprettet i 1996. Quill/Boven nasjonalpark i sør omfatter cirka en fjerdedel av landarealet.

På lesiden ved Det karibiske hav er det høye palmer, brødfrukttrær og banantrelunder, og på den mer værharde østsiden ved Atlanterhavet er det lav vegetasjon. På nordsiden og sørsiden av Quill-krateret i Mount Mazinga er det en tørketålende vegetasjon av tornebusker og tornetrær, hvorav mange er uten blader i tørkeperioden. På innsiden av Quill-krateret er det regnskogsforhold, med blant annet kapoktrær, balsatrær, banantrær, lianer, orkideer og bromeliader.

De eneste opprinnelige pattedyrene er fire flaggermusarter. Ellers finnes blant annet innført svartrotte og forvillet katt, hund, geit, kveg og gris. Farvannet ved Sint Eustatius er en vandringsrute for knølhval. Det er cirka 75 hekkefugler. To ganger i året legger havskilpadder egg på stranda. Ved kysten er det koraller med et yrende liv av blant annet fisker og virvelløse dyr.

Sint Eustatius har tropisk monsunklima. Årlig gjennomsnittstemperatur er 27 °C med et avvik på 1–2 °C hele året. Varmeste måneder er august–september (29 °C) og kjøligste måneder januar–mars (26 °C). Det faller cirka 828 millimeter nedbør årlig i Oranjestad (2017). Klimaforholdene varierer betydelig på øya. De tørreste månedene er februar–mars og de våteste månedene september–november. Østkysten har mye sterk vind. Det er orkansesong i juni–oktober.

Mesteparten av befolkningen bor i Oranjestad på vestkysten og i det sentrale lavlandet. Mennesker med ulikt afrikansk opphav utgjør cirka 85 prosent av befolkningen. De øvrige er av amerikansk urfolksopphav, hvite og østasiater.

47 prosent av befolkningen er protestanter, de fleste er metodister eller adventister, 25 prosent er katolikker, 11 prosent har andre religioner og 17 prosent er uten religionstilhørighet (2014).

Engelsk brukes av 85 prosent av befolkningen, spansk av 7 prosent og nederlandsk, som er det offisielle språket, av 6 prosent av befolkningen. 68 prosent av befolkningen bruker mer enn ett språk (2013). Lokalt, engelskbasert kreolsk tales også.

Statsoverhode er kong Willem-Alexander av Nederland. Guvernør (2021) er Marnix van Rij.

Nederland øver riksmyndighet gjennom Rijksdienst Caribish Nederland. Et folkevalgt øyråd med fem medlemmer ledes av guvernøren. Øyrådet utnevner et utøvende råd med to medlemmer i tillegg til guvernøren.

Utenrikspolitikk og forsvar er Nederlands anliggende.

Sint Eustatius ble oppdaget av Kristoffer Columbus i 1493. Den ubebodde øya ble kolonisert av innflyttere fra Det nederlandske vestindiakompani i 1636 og fikk navnet Nieuw Zeeland. Plantasjer ble anlagt og sukker og tobakk ble eksportert til Europa. I 1678 tok kompaniet direkte kontroll over Sint Maarten, Sint Eustatius og Saba.

I 1756 ble Oranjestad en frihavn og Sint Eustatius et velstående sentrum for varetransport i Karibia. Øya ble viktigste forsyningskilde til de opprørske nordamerikanske koloniene og kom i motsetningsforhold til Storbritannia. I 1776 ble kommandanten av Sint Eustatius den første utenlandske myndigheten som anerkjente USAs uavhengighet. Britene hevnet dette med et angrep på Sint Eustatius i 1781, hvor de plyndret hjem og varehus, og tok kontroll over øya. Før 1780 var øya blitt hovedsenteret for slavehandel og handel i det østlige Karibia. Siden 1816 har Sint Eustatius vært en nederlandsk besittelse. 1800-tallet ble preget av økonomiske nedgangstider og befolkningsreduksjon. Betydelige kjøpmenn forlot varehusene i Lower Town i Oranjestad i 1830.

I 1919 ble Sint Eustatius, Saba og Sint Maarten forent som Bovenwindse Eilanden. De tre øyene ble forent med Aruba, Bonaire og Curaçao til De nederlandske Antiller i 1954. I 2005 stemte 76,6 prosent av velgerne for å forbli i De nederlandske Antiller, som ble oppløst i 2010. Deretter ble Sint Eustatius en særkommune i kongeriket Nederland. Amerikanske dollar ble innført som valuta i 2011.

Viktige jordbruksprodukter er blant annet brødfrukt, løk, yams og søtpotet. Dyrehold omfatter blant annet kveg, svin, sau og geit. Det er fiske, blant annet på skalldyr, til dels for eksport til Puerto Rico.

Oljeterminalen på 56 tanker med en samlet kapasitet på 13 millioner fat olje eies av den amerikanske bedriften NuStar Energy og er den største private arbeidsgiveren på Sint Eustatius. Turisme utgjør den andre økonomiske hovedpilaren, og en hovedsatsing er dykketurisme.

Det importeres blant annet maskiner, elektrisk utstyr, råolje for raffinering og re-eksport, kjemikalier og matprodukter.

Valuta er amerikansk dollar = 100 cents.

Det er førskole, grunnskole og videregående skole. I 2014 ble engelsk eneste undervisningsspråk. Sint Eustatius-universitetets medisinske fakultet underviser studenter fra Nord-Amerika.

St. Eustatius Broadcasting har radiosendinger (Radio Statia).

De mest populære sportsgrenene er fotball, basketball, volleyball og svømming.

Det er karneval i midten av juli og 16. november.

• Antillene
• Karibia

• Turistinformasjon om Sint Eustatius