Bonaire

Bonaire er en øy i Det karibiske hav, 80 kilometer nord for Venezuela og 60 kilometer øst for Curaçao. Arealet er 294 km2, med 18 905 innbyggere (2015). Øya utgjør en kommune med spesiell status i Kongeriket Nederland som den ene av BES-øyene (Bonaire, Sint Eustatius og Saba) eller Karibisk Nederland. De viktigste næringsveier er turisme og saltutvinning. Hovedstaden er Kralendijk.

Navnet Bonaire antas å stamme fra det caquetio-indianske ordet ’bonay’, (’lavt land’). På spansk og nederlandsk ble ordet stavet ’Bojnaj’ og ’Bonaire’. På papiamento heter øya ’Boneiru’.

Nasjonalsang er ’Wilhelmus van Nassouwe’, (’Wilhelm av Nassau’), oftest omtalt som ’Het Wilhelmus’, (’Denne Wilhelm’) som er Nederlands nasjonalsang. Lokal nasjonalsang er ’Era di Solo y suave biento’ fra papiamento for  ’Land med sol og mild bris’.

Berggrunnen består av kalkstein dannet av korallrev. Bonaires nordlige del har åser. Brandaris, øyas høyeste punkt, er 241 meter over havet og gir utsikt over hele øya. Det er flere grotter. Mye av den sørlige delen av øya er flat og for en stor del dekket av havvann som fordamper og avsetter salt. Saltflater dekker mer enn 10 prosent av landarealet. Pekelmeer i sørvest er en 68,5 km2 stor og grunn saltvannsinnsjø med en kunstig kanal til havet. Strendene har laguner, våtmarker og holmer. Bonaire er omgitt av et barriererev. Ved kysten på lesiden i vest ligger den 6 km2 store, lave og ubebodde øya Klein Bonaire.

Klimaet er varmt. Gjennomsnittlig årstemperatur er 27,5 oC. Årstidsvariasjonen er på 1,4 oC og døgnvariasjonen på 5,6 oC. Gjennomsnittlig luftfuktighet gjennom året er på 76 prosent. En østlig passat blåser nesten hele tiden. Det er lite nedbør, cirka 520 millimeter årlig, mest faller i mellom oktober og januar.

Planteveksten er sparsom, bortsett fra i mangroveskoger og -sumper. Geiter og esler har beitet ned mye tidligere vegetasjon. I de mange tørre områdene finnes en rekke kaktusarter. Det er mer enn 500 arter av blomsterplanter, mange er endemiske (stedegne).

Geit og villesel er vanlige pattedyr. I grotter finnes flaggermus. Det er påvist mer enn 210 fuglearter på øya, blant annet terner, hegrer og pelikaner. Det er store kolonier av rødflamingo i saltpannene. Av krypdyr er det flere firfisler og iguaner, og tre arter av havskilpadder. Det er mange dyrearter i havet, deriblant mer enn 350 fiskearter og omkring 60 korallarter innenfor Bonaire National Marine Park.

Washington-Slagbaai nasjonalpark på øyas nordende består av to plantasjer og ble innviet i 1969.

Øya Klein Bonaire nær Bonaires vestkyst er et beskyttet naturområde og besøkes mye av dykkere.

Befolkningen består av mange nederlendere, venezuelanere og colombianere, og en stor andel arbeidsmigranter fra Den dominikanske republikk.

Hovedstaden Kralendijk består av de 5 sammenvokste tettstedene Playa, Tera Korá, Nikiboko, Antriol og Nort Saliña. Eneste øvrige tettsted er Rincón.

64 prosent av befolkningen har kreolspråket papiamento som førstespråk. 15 prosent taler nederlandsk (offisielt språk), 15 prosent taler spansk og 4,5 prosent taler engelsk.  (2013).

68 prosent av befolkningen er katolikker, 7 prosent er pinsevenner og 12 prosent er uten religionstilhørighet (2013).

Statsoverhode er Nederlands konge Willem-Alexander. Bonaire er direkte tilknyttet Nederland som en kommune med spesiell status. Nederland utøver myndighet gjennom Rijksdienst Caribisch Nederland og en guvernørløytnant utnevnt av kongen. Øyrådet består av ni medlemmer, som er valgt for fire år og som velger øystyret med seks medlemmer.

De første innbyggerne var caiquetios, en gren av arawak-indianere som kom fra Venezuelas kyst for omkring tusen år siden. Bonaire ble oppdaget av Alonso de Ojeda og Amerigo Vespucci i 1499. Øya ble annektert av Spania. Det ble funnet lite av kommersiell verdi og de innfødte ble overført som slaver til Hispaniola. Bonaire forble ubebodd  til 1526, da blant annet kveg ble satt ut som en matressurs.

I 1623 begynte skip fra det nederlandske vestindiakompani å sette av spanske og portugisiske fanger på Bonaire, og disse grunnla bebyggelsen Antriol. Nederlenderne erobret Bonaire fra spanjolene i 1636 og Bonaire ble en plantasjeøy for vestiniakompaniet der afrikanske slaver arbeidet blant annet med saltutvinning. Under napoleonskrigene hadde britene kontroll over Bonaire i periodene 1800-1803 og 1807-1816. Under britisk styre etablerte hvite handelsmenn seg på Bonaire og grunnla Playa (Kralendijk) i 1810. I 1862 fikk de 759 gjenværende slavene frihet.

I 1867 solgte regjeringen mesteparten av de offentlige landområdene og i 1870 ble også saltpannene solgt. Befolkningen ble da avhengig av to store landeiere. Mange innbyggere ble tvunget til å flytte til Aruba, Curaçao og Venezuela.

Under den andre verdenskrig var Bonaire et britisk og amerikansk protektorat. Etter krigen fortsatte den økonomiske utviklingen. Hoteller ble bygd og saltproduksjon gjenopptatt i 1966 da saltpannene ble modernisert og utvidet. Bonaire Petroleum Corporation (BOPEC) ble stiftet i 1975 for lagring av petroleum for omlasting til tankskip.

Bonaire ble en kommune med spesiell status i Kongeriket Nederland i 2010.

Bonaires økonomi er hovedsakelig basert på utvinning av salt av høy kvalitet, og turisme. I 2015  besøkte 367 000 turister Bonaire, 137 000 fra fly og 230 000 fra cruiseskip.

Det produseres blant annet aloe og aloe-produkter, durra, lime og mango. Geit går til kjøttproduksjon. Det meste av matproduktene importeres. Det er endel lettindustri, som fabrikasjon av tekstiler og prosessering av ris.

Oljelagringsterminalen Bonaire Petroleum Corporation (BOPEC) eies av oljeselskapet Petróleas de Venezuela.

Amerikanske dollar ble tatt i bruk som valuta fra 2011.

Undervisningssystemet for barn i alderen 4-18 er tuftet på det nederlandske. På de første klassetrinn undervises det bare på papiamento; undervisning på nederlandsk introduseres gradvis på høyere klassetrinn.

Dansene simadan og bari er mest kjent. I tillegg kommer tradisjonelle danser som masurka, vals, polka, rumba, carioca, merengue og den lokale ’Baile di Sinta’, som er en fruktbarhetsdans rundt en maistang. Amerikansk jazz har påvirket lokale danse- og musikktradisjoner.

Blant årlige festivaler er ’Dia di Rincón’, som består av musikk og parader som feirer den nederlandske kongens fødselsdag 27. april og ’Bonaire Heineken Jazz Festival’.

Det er tre radiostasjoner og to fjernsynskanaler på Bonaire, og det utgis to dagsaviser.

Baseball, volleyball, fotball, friidrett, seiling, vindsurfing og tennis er populære sportsgrener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.